Bør få bli færre?

Flere ganger i løpet av de siste årene, har mediene laget reportasjer om fjellrev i Nordfjella, i Finse-Geiteryggen-området. Nå er spørsmålet om disse revene er ville nok. Fagmiljøene strides. Siden jeg er en av dem som i egenskap av fjellvandrer har forholdt meg mest til disse revene de siste årene, vil jeg dele noen betraktninger.

De siste årene har Nordfjella nok vært det mest intakte fjelløkosystemet vest for Uralfjellene. Når fjellrever nå igjen er satt ut på Dovre, er situasjonen endret. Igjen er Dovre i ferd med å bli vårt mest intakte fjelløkosystem.

Forvaltningen mener fjellrevene i Geiteryggen-Finse-området er påvirket av rømt farmrev. Men skal revene som har rømt betraktes som «tamrever»- er de så annerledes? Er det sikkert at de ikke heller skal betraktes som islandske og grønlandske fjellrever som har vært innom en farm før de fant friheten, med endret hårlengde og vekt som resultat?

Dessuten: Må revene i Nordfjella ha «rene»gener for å være fjellrever? Kanskje blir dette en parallell til villreinforvaltningen: Dovre har de mest opprinnelige genene, Nordfjella og Hardangervidda har dyr som i større grad er påvirket av «tamme»dyr. Det viktigste er vel at stammene makter å fylle sin funksjon i økosystemet? For det er økosystemene som gjelder, er det ikke?

Det er vel begrenset hvor mange søsken en i årene framover vil finne det klokt å sette ut på Dovre, så også i Nordfjella kan det fylles på med friskt blod fra de ville revene som er satt i avl. På 80-tallet var det mye fjellrev rundt anleggsbrakkene i Vestfjella mot Aurland, så de hører til i disse fjella.

Til sist: Dette er den enkleste måten å forvalte denne saken på. Skulle man velge å utrydde all fjellrev sør for Jotunheimen, er kostnadene og resultatene mye mer usikre. Ta dem heller med i statistikkene - der er bare noen titalls fra før.