Med bakgrunn i det store etterslepet i vedlikehold på norske veger, kommer det stadig ytringer om å redusere snorklippingen på nye vegprosjekt og heller øke vedlikeholdsnivået. Samtidig har Statens vegvesen beregnet at det krever investeringer på over 200 milliarder for å bringe stamvegnettet opp til «EU-standard». I dag oppfyller ikke 56 prosent av stamvegnettet minstestandarden en gang. Er da ikke problemet heller at det brukes altfor lite midler til vegsektoren, i stedet for omdisponering mellom knapper og glansbilder?
Skal vi ikke heller slutte å klippe snorer for hver sving som rettes ut? I dag møter alle som kan krype og gå av øvrighetspersoner hver gang en liten vegstubb på noen kilometer skal innvies. Snorklipping bør heller foregå på store prosjekter i milliardklassen over flere mil. I motsetning til «stykkevis og delt»-prosjekter, som koster samfunnet dyrt, vil kontinuerlige utbygginger som fortsetter gi samfunnet mye billigere og raskere tilgang til et moderne stamvegnett.
Hovedlinjene i stamvegnettet bør være et motorvegnett, eventuelt kombinert med høyhastighetsnett for tog, for eksempel en dobbel «Y», der den ene retningen kan være strekningen Steinkjer - Gardermoen, splittet til henholdsvis Mandal og Svinesund, mens den andre retningen kan være strekningen Ørje - Odda splittet til henholdsvis Stavanger(og Haugesund) og Bergen.
Et slikt motorvegnett mellom regioner vil gi halvert reisetid, redusere CO2-utslipp og få ned trafikkulykkene med over 90 prosent. Som i den nye motorvegen mellom Kristiansand og Grimstad, bør traseene være mest mulig rettlinjede og bygges i utmark. Da trenger ikke totalt antall kilometer i dette motorvegnettet overstige mer enn ett par tusen. Sammen med tilførselsveger, vil det allikevel gi stor nytte for om lag 90 prosent av befolkningen.
Norge, som det siste vestlige land, kan få et moderne vegnett mellom sine regioner, dersom snart den politiske ledelse får visjoner til å se helheter og evne til å gjennomføre større utbygginger, uavhengig av muligheten for lokale og regionale prioriteringer. Og uavhengig av muligheten for lokal og regional finansiering.
Norge må videre ha ett Storting som vedtar helhetlige utbygginger, i stedet for «stykkevis og delt»-utbygginger. Og finansieringsmodellen må endres slik at den sikrer helhetlige utbygginger, uavhengig av årlige driftsbudsjetter. Da må det bygges opp bundne investerings- eller lånefond som er uavhengige av årlige prioriteringer på driftsbudsjettene. Slik binder man opp vedtak frem i tid.
Det er viktig å se på store investeringsprosjekter som lønnsomme på lang sikt, da resultatet av disse vil effektivisere samfunnet og ikke fokusere, som i dag, kun på den effekten disse vil ha på ett kortsiktig press i økonomien. Sammen med større bruk av utenlandske entreprenører, bør derfor anleggssektoren få tillatelse til vokse uavhengig av muligheten for inflasjon.
Den svenske Riksdagen vedtok på begynnelsen av 1990-tallet at E4 skulle utbygges til motorveg mellom Malmø og Stocholm. I år er strekningen ferdig. Det danske Folketinget vedtok på begynnelsen av 1990-tallet at hele Danmark skulle bindes sammen i et motorvegnett, kalt «den store H». I 2005 var utbyggingen ferdig.
Tilsvarende kan Stortinget vedta at strekningen Kristiansand - Oslo skal være motorveg innen 2020. Og at landet skal bygges sammen med et motorvegnett på om lag 2000 kilometer, kalt «den doble Y», innen 2030. Da blir det snorklipping på en dobbel Y i stedet for hver en sving.
Publisert mandag 17.09.2007 kl. 09:26 (Sist endret mandag 17.09.2007 kl. 10:04)
Siste innenriks
