Virker bistand?

Eva Bratholm, informasjonsdirektør i Direktoratet for utviklingsarbeid (NORAD), avlegger meg en visitt i Nationen 26. juli, som et tilsvar på min kritikk av norsk bistandspolitikk. Ifølge Bratholm har norsk bistand både gode resultater å vise til og en tilfredsstillende kontroll med utbetalinger.

«Det er sannsynligvis få sektorer som blir så systematisk vurdert som bistanden», er påstanden fra Bratholm. Det er riktig at det innrapporteres fra prosjektene, men problemet er mangel på uavhengige evalueringer av prosjektene.

Professor Anne Welle-Strand gikk for noen år siden gjennom styring og evaluering av norske bistandsprosjekter. Ifølge Welle Strand var funnene «dramatiske, ikke minst med hensyn til mangelfull kompetanse i den norske bistandsadministrasjonen, når det gjaldt ledelse og evaluering av utdanning». NORAD lovet da å sørge for flere og mer uavhengige evalueringer. Ifølge Bistandsaktuelt nummer 2 fra 2006, er imidlertid antallet uavhengige vurderinger gått ned, samtidig som pengestrømmen er økt.

Den ferskeste avsløringen av Norges manglende kontroll på bistandsmidlene, kan man lese om i nyeste nummer av det anerkjente magasinet The Economist. Norge og de fleste andre land har sluttet å gi penger direkte til det korrupte, undertrykkende regimet i Zimbabwe, men man gir fremdeles penger til en del ikke-statlige organisasjoner. Zimbabwe krever imidlertid nå at all utenlandsk valuta som går til landet skal gå gjennom sentralbanken.

Gjennom kunstige valutapriser, kommer kun 10 prosent av pengene gjennom til organisasjonene. Det betyr at 90 prosent av pengene disponeres av presidenten og hans kriminelle medspillere. Alle andre land som gir penger til organisasjoner i Zimbabwe, har ordnet avtaler og mekanismer for å redusere tapet, mens norske myndigheter gir penger indirekte i lommene på diktatoren Robert Mugabe.

Bratholm nevner at en rekke land har fått lavere barnedødelighet, lengre levealder og mindre fattigdom. Men de siste års fattigdomsutrydning har skjedd i stor grad i Kina og India, land som har mottatt lite bistand. Det er en tilsnikelse å mene at bistand står bak fremskrittene, særlig når en rekke anerkjente forskere kommer frem til at u-hjelp har liten eller ingen virkning.

Selv grundige, bistandspositive forskere fra Kiel Institute slo i fjor høst fast at «kontroversen om hvorvidt utenlandsk bistand promoterer økonomisk vekst er langt fra løst». NORADs bastante konklusjon om u-hjelpens velsignelse, kan dermed neppe sees på som en endelig sannhet.