Lørdag kveld klokka 22.30. Undertegnede passerer Dyreparken på E-18 mot Kristiansand. Møter lysene fra noen av de største anleggsmaskinene som har operert i Norge. De tyske anleggsarbeiderne som er på jobb, arbeider på Norges største vegutbygging - det 38 kilometer lange OPS-motorvegprosjektet Kristiansand-Grimstad. På anlegget er det full fart nærmest hele døgnet. For motorvegen skal være ferdig 1. september 2009.
Flere hundre utenlandske anleggsarbeidere er engasjert i utbyggingen. Selv om det er høykonjunktur i anleggsbransjen over hele Europa, har ikke den tyske hovedentreprenøren Bilfinger problemer med å finne underentreprenører og arbeidsfolk. Som en slovakisk bruarbeider sa det i Fædrelandsvennen; arbeider heller i Norge for 130 kroner timen enn 28 kroner timen hjemme.
De fleste norske vegutbyggingsprosjekter har hittil vært små, både i beløp og størrelser. I stedet for lokale stykkevis og delt-prosjekter vil kontinuerlige utbygginger som fortsetter gi samfunnet mye billigere og raskere tilgang til et moderne stamvegnett. Det lokker også til seg utenlandske entreprenører. Tyske Bilfinger satser i Norge nå fordi vi endelig har utlyst slike store prosjekter.
Den svenske riksdagen vedtok på begynnelsen av 90 tallet utbygging av E-4 til motorveg mellom Helsingborg og Stockholm. I 2007 er siste strekning ferdig. E-4 er videre vedtatt forlenget fra Stockholm til Uppsala. Der bygges det nå 78 kilometer motorveg, i det største sammenhengende motorvegprosjektet i Sveriges historie. Kostnadene er 3 milliarder svenske 2002 kroner. Et beløp langt under hva de norske stykkevis og delt utbyggingene på samme lengdehar kostet.
Et moderne stamvegnett mellom regioner i Norge vil gi store gevinster. Blant annet viser en fersk rapport fra Sintef store miljøgevinster i form av utslippskutt. Tidligere har tilsvarende rapporter fra Sintef fremhevet store økonomiske og trafikksikkerhetsmessige gevinster som mer enn oppveier kostnadene.
Med tilførselsveger vil for eksempel et motorvegnett bygd i utmark ta unna en stor andel av person-, gods- og tjenestetrafikk og gi videre store miljø-, distrikts-, trafikksikkerhet og tidsgevinster samt avlaste sekundær vegnettet. Tids- og miljøgevinsten baseres på avkortet kjørelengde, mindre støy i tettbygde strøk, jevnere og høyere gjennomsnittshastighet pga rette strekninger, planfrie kryss og konstante forbikjøringsmuligheter. I tillegg vil et slikt vegnett bringe distriktene nærmere sentrum.
Når strekningen Kristiansand-Grimstad er ferdig i 2009, bør utbyggingen av en 4-felts motorveg derfor fortsette for full fart østover. Selv om det krever nye anbud og eventuelt nye entreprenører er mye av organisasjonen allerede rigget på plass. Da kan vi ha ytterligere 40 kilometer motorveg i Aust-Agder klar i 2012 og nye 40 kilometer i 2015. Klarer man tilsvarende å forsere Vestfold-utbyggingen og fortsette sørover, får vi en sammenhengende motorveg mellom Kristiansand og Oslo i 2020.
Kun manglende politisk vilje kan sette en stopper for en slik modell. Er det ikke nå snart på tide med sentral handling, samferdselsminister Liv Signe Navarsete?
Publisert torsdag 29.03.2007 kl. 07:54 (Sist endret torsdag 29.03.2007 kl. 08:08)
Siste innenriks
