Øko-kua som klimatrussel?

Institutt for husdyrfag og akvakultur har gjennom mange år gjort en kjempegod jobb for mer balansert fôring i norsk melkeproduksjon. Dette er et viktig bidrag for å få ned utslipp av både metan og nitrogen i ulike former. Det er riktig som Harald Volden påpeker i Nationen 22. februar at dersom du ser isolert på metanproduksjon i vom og tarm er det ved intensiv fôring og høyere avdrått per ku mindre utslipp av metan per produsert enhet melk og kjøtt. Dette er imidlertid bare en del av bildet. For å få et sannferdig inntrykk av det totale utslippet av metan og andre drivhusgasser per kilo kjøtt og melk er en nødt til å se på utslipp fra hele gårdsbruket og ta med klimakostnader på innkjøpte driftsmidler. Da er det godt mulig at effekten av de totale klimautslippene er annerledes.

En undersøkelse gjort av norske forskere basert på gårdsstudier over hele Europa, viser at dersom en analyserer resultatene på gårdsnivå finner en at økt intensitet (høyere produksjon per ku og areal) ikke bare fører til større tap per arealenhet, men også til større tap av nitrogen (N) per liter melk produsert. Det til tross for at N-effektiviteten per ku isolert sett bedres med økende intensitet. Årsaken er at i intensiv produksjon, med import av kraftfôr og gjødsel, blir utnyttelse av N i planteproduksjonen på gården dårlig.

Det er ikke usannsynlig at det samme vil gjelde samlet utslipp av drivhusgasser fra landbruket. En annen nylig publisert europeisk undersøkelse underbygger dette. De fant at utslippene av drivhusgasser per liter melk gikk ned når N-effektiviteten økte (altså bedring). En dobling av nitrogeneffektiviteten fra 12,5 til 25 prosent reduserte utslippene av drivhusgasser per liter melk eller kjøtt med 50prosent.

Mesteparten av melka i Norge blir produsert i distrikt der det ikke dyrkes korn. Stort kraftfôrforbruk fører til økt transport. Mer jordbruksland som kan brukes til å dyrke korn og andre vekster direkte til menneskemat blir beslaglagt. Dette påvirker de totale utslippene av drivhusgasser. Dette er argumenter for at man på mange økologisk bruk i Norge ønsker å holde bruken av kraftfôr nede. Noen undersøkelser viser at sterkere fôring kan føre til økt metanproduksjon på gjødsellager da det blir mer lett nedbrytbare karbohydrater i gjødsla. Dette vil spise opp en del av gevinsten ved redusert metanproduksjon i dyret per liter melk.

Når disse og andre faktorer er med, blir regnestykket mer korrekt enn om en bare ser på metanutslipp per ku. Det er helt nødvendig å ha en mer helhetlig vurdering av tiltak som er mest effektive for å få ned utslippene av drivhusgasser i landbruket. Det blir feil å konkludere om samlede effekter av drivhusgassutslipp i konvensjonelt/økologisk landbruk på bakgrunn av løsrevne enkeltfaktorer.



Publisert lørdag 24.02.2007 kl. 07:00