Hvite veier

Norge er et vinterland, men Statens Vegvesen prøver på en naturstridig måte å gjøre det til et sommerland. På våre hovedveier har Statens Vegvesen klokkertro på at bar vei er løsningen på trafikale problemer. Bilistene tror også på dette og forventer at de skal kjøre på bar asfalt og oppfører seg deretter.

Den 6. februar måtte Statens Vegvesen stoppe 150 vogntog på trafikkstasjonen Stoa i Arendal. Vogntogene måtte vente på at veien E 18, ble tryggere å kjøre på 20 av vogntogene fikk kjøreforbud på grunn av sommerdekk og blankslitte sommerdekk. Dette forteller at veisalting kan virke motsatt av sin hensikt. Veisalt trekker til seg fuktighet og etter salting vil det oppstå ekstra nedkjøling av veibanen.

Temperaturen kan synke mange grader og det er dette de gjør i hoppbakker og løyper, for at snøen skal bli kaldere og fastere. Når det kommer nysnø på saltet vei, danner det seg et tynt lag av sjøis og snøen som kommer ned, binder seg ikke til underlaget. Statens Vegvesen salter også i snøvær og de naturlige reaksjonene kan ikke stoppes.

Vi har lest om at E 6 måtte stenges på grunn av holkeføre ved regn som fryser på bakken. Meldingen som kommer er at det tok tid før saltingen virket og det er jo helt naturlig. Det riktige ville vært å strø med sand, men det virker som om Statens Vegvesen satser alt på veisaltets fortreffelighet.

Mange tungtransporter har montert sandstrøapparater på bilene sine, men etterlyser steder der de kan fylle og etterfylle sand. Da ville jo disse strødd for seg selv og alle andre som kommer etter. Barvei-strategien til Statens Vegvesen har nå ødelagt mange vannkilder og 18 innsjøer har fått salt bunnvann.

Trafikksikkerheten som brukes som hovedargument, kan ikke dokumenteres. Derimot vil det nå komme nye alvorlige følgeskader som resultat av veisalting. Elektronikken i moderne biler, tåler ikke dette og bilister har allerede hatt ubehagelige overraskelser som følge av veisaltet. Bremsesvikt og plutselige branner samt årlige rustskader for over 5 milliarder, betyr at dette går på sikkerheten løs.

Vegvesenet tenker kun framkommelighet og selv på dette området svikter teori og praksis. Vi må tenke miljø og sikkerhet totalt og ut fra den kunnskapen som nå foreligger, burde barvei-strategien i vårt vinterland avvikles. Hvit vintervei føles usikker - farten senkes, og da er sikkerheten høy. Svart vintervei føles sikker - farten økes, og da er sikkerheten lav.