Ytringsfrihetens pris

Stormen fra profeten Muhammed har løyet for Norge og utenriksminister Jonas Gahr Støre. Men i Danmark blåser den med full styrke rundt den ustoppelige statsminister Anders Fogh Rasmussen og hans kontroversielle kurs i Muhammed-saken.

Riktignok kan danskene påberope seg en europeisk rekord i ytringsfrihet. Men det er en dyr pris for dansk diplomati, for danske bedrifter og for Danmarks renomme i den muslimske verden. Dessuten hersker det tvil om hvilke verdier regjeringen i København kjemper for i det som blir omtalt som den verste krise siden annen verdenskrig. Skal fred og fordragelighet settes over styr for ytringsfriheten, og i så fall, hvor skal de nye grenser trekkes opp? I tillegg til disse fundamentale spørsmål handler krisen om religion som er et helt nytt konflikt-tema, i hvert fall for danskene. Mye tyder på at det ustoppelige muslimske raseriet kommer totalt uforberedt på Den europeiske union også. Riktignok dro EUs utenrikskoordinator Javier Solana på spontanreise til MidtØsten i et forsøk på å mildne de såre sinnene som eksploderte etter karikaturene av profeten Muhammed.

Men resultatet av Solanas reise var det samme budskap som danske diplomater, kirkeledere og imamer brakte med seg hjem. Det er ikke nok at den hardt pressede sjefredaktør Carsten Juste i Morgenavisen Jyllands-Posten ba om unnskyldning for å ha såret muslimene. Den danske statsminister skal gjøre det samme. Uten en dansk unnskyldning for de rasende muslimske kirkeledere blir det ingen fred.

Nå anklager hollenderne Solana for å ha vært for snill og føyelig overfor de muslimske lederne på sin reise i Midtøsten. Mye tyder på at de europeiske landene står splittet når EU-toppene skal behandle profeten Muhammed om få dager. Og i Danmark er krisen flyttet fra Morgenavisen Jyllands-Posten til statsministerens kontor. Dansk politikk kretser rundt Anders Fogh Ramussen og hans avslag da ambassadørene fra de muslimske land ville møte statsministeren. Statsministerens begrunnelse var at han ikke ville foreta seg noe som minnet om et inngrep i Morgenavisen Jyllands-Postens redaksjonelle frihet. Dansk ytringsfrihet var ikke til diskusjon. Nå viser det seg at ambassadørens henvendelse ikke bare gjaldt profeten og karikaturene. Den var uttrykk for en generell bekymring for tonen i den danske debatt om muslimer og innvandrere.

Mye minner om arrogant, dansk skyggeboksing i forlengelsen av en omstridt innvandringspolitikk. Og som ikke det var nok for den hardt pressede statsminister: Forleden sprakk Politiken nyheten om at Egypts utenriksminister for tre måneder siden sendte et budskap om forsoning til FN, EU og til Danmark. Utenriksminister Ahmed Aboul Gheit skrev at han ikke forventer at «noe land vil ta strafferettslige eller disiplinære skritt mot en avis», og la til: «Likevel ventet vi en offisiell dansk erklæring som ville understreke behovet for å respektere religioner og avstå fra å krenke deres tilhengere».

Da statsminister Fogh Rasmussen ble spurt om brevet fra Egypt, framstilte han det som om en oppfordring til rettslige skritt overfor Morgenavisen Jyllands-Posten.

Danmarks konflikt med den muslimske verden minner ikke mye om en kamp for ytringsfriheten, men mer om en konfrontasjonskurs. Norge og Danmark har stått sammen både om verdier og konflikter. Men i handteringen av krisen om profeten Mohammed har to naboland med felles kultur skilt lag i kampen for ytringsfrihet og menneskerettigheter, satt opp mot islam og en eksplosiv religiøs overbevisning. Begge land har mobilisert religiøse ledere på siden av et sterkt kvestet diplomati. Forskjellene ligger i retorikken.

I Norge har utenriksminister Jonas Gahr Støre handtert Muhammed-krisen med åpne dialoger både til redaktøren av Magazinet og til norske muslimer som åpenbart er mer godlynte enn deres danske trosbrødre. Utenriksministeren har gått en nøye avstemt balansegang mellom verdier og en retorikk preget av forståelse og beklagelse. I Danmark vakler Anders Fogh Rasmussen fra kjempebrøler til kjempebrøler. Men statsministeren og regjeringen av Venstre og konservative overlever stormen i Folketinget med støtte fra en av de mest innvandrerfiendtlige partier i Europa.

Dansk Folkeparti innkasserer store gevinster i velgermasser som er i voldsom bevegelse etter karikaturene i Jyllands-Posten for fire måneder siden. Men saken dreier seg ikke lenger om Morgenavisen Jyllandsposten og de famøse tegningene. Derimot rettes søkelyset mot statsminister Anders Fogh Rasmussen. Snarere var det statsministerens manipulatoriske fortielser gjennom tre måneders intense, muslimske raserier, som kastet nasjonen ut i den største utenrikspolitiske krise i dansk etterkrigshistorie. I Norge er Muhammed-striden så godt som gravlagt. I Danmark raser den med full styrke også i en innenrikspolitisk storm.

Ivan Kristoffersen er tidligere redaktør i Nordlys