Feil på feil om jerv i Nordland

Rovviltpolitikken er et av de vanskeligste oppdragene Fylkesmannen har fått ansvar for. Det at vi skal ha et betydelig antall rovdyr i landet innebærer nødvendigvis at vi og kan oppleve store tap av sau og rein. Løsning på vanskelige konflikter i rovviltpolitikken krever samarbeid mellom forvaltningen, kommunene og de berørte næringsutøverne. Samarbeidet må bygge på den politikken Stortinget har vedtatt og på fakta. Når Nationen lørdag 30/10 har en tre siders artikkel med flere faktafeil, bidrar avisen til å bygge opp mistillit. Både de berørte næringsutøverne og forvaltningen trenger det motsatte.

Vi er alle enige om at konfliktnivået i Meløy, Gildeskål og Rødøy er for høyt, og vi er enige om at dette er et område som ikke er av de viktigste for jerven. Derfor var det 1. november et møte med berørte bønder, kommunene, Fylkesmannen og ledelsen i Direktoratet for Naturforvalting (DN). Her fikk næringen tilbud om å gå inn i en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skal koordinere arbeidet og foreslå tiltak for å få ned tapene til et akseptabelt nivå. Uttak av dyr gjennom lisensjakt og ekstraordinære tiltak mot jervestammen etter lisensjakta vil være hovedgrepet på kort sikt. Næringsutøverne skal innen kort tid gi tilbakemelding om de vil gå inn i en slik arbeidsgruppe.

Det heter i reportasjen at «jervenemnda ønsket uttak av fem dyr i regionen mens Fylkesmannen likevel opprettholder kvoten på tre». Dette er direkte feil. Kvoten er fem dyr, og vi har i tillegg fire fridyr som kan rettes inn mot de mest kritiske tapsområdene dersom kvoten på fem fylles.

Vi skal på et møte 11. mai ha sagt at vi ikke ville sette i gang ekstraordinære tiltak fordi vi ikke forventet like store tap i 2004 som i 2003. Sitatet er ikke korrekt. Vi sa at erfaringene fra andre områder med jerv viste at tapene kunne bli redusert selv om jervestammen var på samme nivå, og at det derfor ikke var sikkert at tapene ble like store som i 2003. Men vi sa samtidig at vi anså situasjonen som vanskelig og derfor ville ha stor oppmerksomhet mot området fortsatt. Her vil jeg tilføye at SNO bistod med råd under lisensjakta, at DN og SNO var inne med helikopter for å få til et ekstraordinært uttak av jerv, at dette ikke lyktes, men at en fant et hi. Hiuttaket lyktes bare delvis da tispa stakk av og inn i et rasfarlig terreng.

26. juli avgjorde Fylkesmannens miljøvernsjef at det ikke var aktuelt med forebyggende tiltak, selv om jerven hadde tatt lam. Det er kontaktutvalget for rovviltsaker som har myndighet til å fordele midlene til forebyggende tiltak. Lederen som kommer fra Bondelaget sa at et tap av tre dyr og beitelagenes vurdering av at det ellers var rolig i beiteområdene ikke ga grunnlag for å gi slik støtte. Etter klage ble saken behandlet i hele utvalget, hvor avslaget ble støttet. I utvalget sitter også Småbrukerlaget, Sau og Geit og Mattilsynet. Men da avslaget ble gitt, ble det også sagt at dersom det ble funnet flere kadaver og det ble registrert mangel på lam, ville en kunne omgjøre vedtaket raskt. Fylkesmannen gav samtidig fellingstillatelse.

Videre står det i avisen: «11 august: Mattilsynet krever tidlig sanking for å begrense tap og lidelser for dyra. Bøndene trues med anmeldelse for dyremishandling. Det er for lengst søkt om støtte til tidligsanking fra Fylkesmannen, men svaret uteblir».

Det var dyrevernnemnda som varslet mulig krav om sanking med frist for tilbakemelding fra brukerne i siste halvdel av august. Samtidig som dette varselet ble effektuert, hadde kontaktutvalget etter råd fra Fylkesmannen bevilget støtte til tidlig sanking. Når det står at svaret fra Fylkesmannen uteblir, er dette direkte feil. Det ble først gitt et avslag som beskrevet over, men det ble samtidig tatt kontakt med beitelagslederne i disse områdene med oppfordring om å komme med informasjon om det blei uro i beiteområdene og brukerne savnet lam. Det tok tid før vi fikk slik informasjon, men da ble det gitt støtte.

Nationen refererer en e-post fra undertegnede til DN 15. september, om at årets tap «blir mindre enn vi kunne frykte» grunnet tidligsankingen. Dette er korrekt, men det var ikke for å si at situasjonen ikke var dramatisk. Vi ville hatt enda større tapstall uten sankingen og det var derfor behov for tøffere tiltak.

Ut fra feilene i oppslaget og tilsvarende faktafeil tidligere i år, vil jeg oppfordre Nationen til å ta kontakt med min avdeling for å få verifisert opplysninger avisen henter fra annet sted. Vi har stor forståelse for sauebøndenes frustrasjon og fortvilelse når tapene blir store. Men med den politikken vi skal gjennomføre, vil situasjoner vi dessverre har opplevd i Meløyområdet og andre steder kunne oppstå. Med de virkemidlene forvaltningen har til rådighet, og en vill natur med vanskelige jaktforhold, kan det dessverre ta tid å få gjennomført tiltak som reduserer tapene. Med et samarbeid med de berørte næringsutøverne kan en raskere oppnå en mer akseptabel situasjon.

Avisene skal påse at forvaltningen gjør jobben sin i forhold til Stortingets føringer. Men å bidra med feilinformasjon, slik Nationen gjør her, øker konfliktnivået samtidig som det neppe er god journalistikk.