Lite troverdig fra MD

Miljøverndepartementet driver en farlig og uetterrettelig politikk i rovdyrsaken. Departementet er uetterettelig i et utsendt høringsnotat og har en oppførsel overfor bønder og lokalpolitikere som er preget av overformynderi og demokratisk underskudd i departementet. Bakgrunnen er at Miljøverndepartementet og Fylkesmannens miljøvernavdelinger prøver å hindre jakt på rovdyr som truer landbruket.

Kommunene Gildeskål, Meløy og Rødøy må defineres som katastrofeområder i Nordland. 1200 sauer er drept av jerv i år i disse tre kommunene hvor Dyreverntilsynet vil ha forbud mot husdyrdrift. 70 bønder må slutte med husdyrhold hvis tilsynet får viljen sin.

I Sør-Norge har antall ynglinger av jerv økt fra 17 til 26 i løpet av siste året. Miljøverndepartementet stiller ikke opp med penger for å holde ynglingene i sjakk. Departementet og Fylkesmannens miljøvernavdelinger trenerer jakten på rovdyr som raserer store husdyrområder.

Jeg forventer at Miljøverndepartementet forplikter seg til å samarbeide mye bedre med lokale myndigheter enn de gjør nå. Nå har det lite eller ikke noe samarbeid med lokale myndigheter og bønder. Dette har fått Norsk Sau- og Geitalslag til å bli skarp i sin kritikk av Miljøverndepartementet.

Fylkestinget i Nordland krever mer handlekraft. Fylkestinget er imot en miljøpolitikk som ensidig prioriterer rovdyr som ikke engang er utrydningstruet på bekostning av mennesker og lokalsamfunnets fornybare utmarksressurser.

Rovdyrproblemene er ikke noe nytt i Nordland, heter det i uttalelsen, men kystområdene som nå rammes har ikke tradisjonelt hatt disse tapene til rovdyr. Gårdbrukerne som opplever dyrelidelsene, økonomiske tap og trussel om nedleggelse får en stor belastning. Det blir en stor ekstrabelastning når jervene som herjer i området ikke blir felt så fort som mulig.

Folk i Gildeskål, Meløy og Rødøy, og norske husdyrbønder mener Miljøverndepartementet bygger opp om den voksende mistilliten som har oppstått mellom stortingspolitikere og Miljøverndepartementet på den ene siden, og lokalpolitikere, lokalbefolkningen og husdyrholdere på den andre siden.

Administrerende direktør Arne Rørå i skogeierorganisasjonen Norskog skriver i et innlegg i Nationen 28.09 at mangelen på magemål hos rovdyrvernerne blant forskere og byråkrater er så overveldende at systemet fremstår som en parodi på seg selv.

Jeg leverte nylig et spørsmål til miljøvernminister Knut Arild Hareide, der jeg etterlyste vektleggingen av konfliktvurdering og lokalsamfunnets innflytelse ved formulering av rovviltnemndenes oppgaver og funksjon og tallet på rovdyr i regioner.

Jeg ba statsråden opplyse hvem departementet har benyttet seg av i sine vurderinger og gi sin vurdering av effekten av unnlatelsen av lokaldemokratisk innflytelse. Stortinget påla nemlig regjeringen å styrke tilliten mellom departementet og innbyggerne i lokalsamfunn.

Miljøvernminister Knut Arild Hareide svarte ikke på spørsmålet om hvem de har benyttet seg av når de har formulert rovviltnemndenes oppgaver og funksjon i sitt høringsnotat. For de har ikke benyttet seg av representanter for lokalsamfunnenes og husdyrbrukerne, før høringsutkastet ble sendt ut. Det er derfor sterkt misvisende når Miljøverndepartemenet formulerer seg slik at de som får høringsutkastet tror husdyrbrukernes og lokalsamfunnenes talsmenn har vært involvert i utkastet. Høringsbrevet inneholder med andre ord en alvorlig usannhet. Min bekymring for forvaltningens lave tillit ute i lokalmiljøeneble heller ikke mindre, ettersom miljøvernministeren unnlot å kommentere dette viktige forholdet.

Miljøvernministeren skriver at departementet i juni i år ba fylkeskommunene, Oslo kommune og Sametinget foreslå kandidater til de respektive regionale rovviltnemndene. Departementet har i utkastet til forskrift om forvaltning av rovvilt, som ble sendt til høring den 14. september i år, konkretisert nærmere mandat, oppgaver, ansvar og virketid for de regionale nemndene.

Miljøvernministeren skriver at det er i samsvar med Stortingets behandling av rovviltmeldingen, og at høringsfristen for denne forskriften er satt til 15. desember 2004. Når høringsuttalelsene til forskriften er kommet til departementet, vil det legges opp til en prosess med de regionale rovviltnemndene før bestandsmålet i den enkelte region fastsettes. Det skriver miljøvernministeren. Men jeg tror ikke han vil legge opp til en demokratisk prosess.

I Miljøverndepartementet er de blitt flinke til å hevde at de tar alle parter med på råd. Prosessen omkring oppnevnelsen av rovviltnemndene og det utsendte høringsutkastet viser at en prøver å styre prosessene slik at resultatet blir slik departementet ønsker seg.

Miljøverndepartementet sendte ut utkast til forskrift om forvaltning av rovvilt 14. september i år. Ingen lokalpolitiker eller husdyrbruker var med på å skrive det utkastet, slik departementet antyder i utkastet. Hørinsgfristen er 15. desember. Dette innlegget ble skrevet 15. oktober. Det er vel for mye å forvente at en prosess som ikke er kommet noen vei på et halvt år skal komme i mål de neste to månedene, slik at vi får rovviltnemnder som kommer med uttalelser som blir sendt til departementet før det blir formulert en forskrift.

Å stadig presisere at departementet følger Stortingets føringer, er vel å dra sannheten vel langt når Miljøverndepartementet ikke bryr seg om at det er en generell oppfatning at stortingsflertallet har vedtatt at rovdyr ikke skal sette beitenæring, dyrevelferd eller arbeidsplasser i lokalsamfunn under press.