Om laks og penger

Jostein Wilmann har rett i at lakseressursen i Trondheimsfjorden og elvene rundt blant annet handler om penger, og det har jeg aldri hatt noe problem med å «innrømme» (Nationen 8. oktober). En fersk rapport fra Skogeierforbundet og Reiselivsbedriftenes Landsforening viser at det ligger et uutnyttet potensiale innen villaksturisme i lakseelvene i Norge på 1 milliard kroner. Redusert villaksfangst i sjøen er nevnt som forutsetning for å realisere dette potensialet. Nybrottsarbeidet som organisasjonen Elvene rundt Trondheimsfjorden har satt i gang er derfor svært interessant ut i fra både et samfunnsøkonomisk og nærings- og distriktspolitisk ståsted, og ikke bare i Trondheimsfjord-området. Her kan jeg referere til professor Reidar Almås, som synes at «flytting av villaks frå kilnot til elv» er en spennende tanke.

Det var litt om pengesiden av saken. Men det Willmann utelater å nevne er at vårt ønske om å la villaksen få vandre fritt gjennom fjorden og opp i elvene også er et forvaltningsmessig fornuftig tiltak. Torbjørn Forseth fra Norsk Institutt for Naturforskning sier: «Dette er et positivt tiltak med tanke på å sikre gytebestandene av de truede laksestammene i Trondheimsfjordelvene».

Dette er ord som det absolutt er verdt å lytte til fra en forskningsinstitusjon med så tung kompetanse og erfaring innen villaksforskning.

Forutsetningen for at elveeiere og sjøfiskere skal bli enige er frivillighet og respekt. Avtalen er en frivillig forretningsavtale mellom to likestilte parter. Vi har undersøkt og funnet ut at prisen sjøfiskerne får hos diverse oppkjøpere ligger på fra 30 kroner for smålaks og opp til 65 kroner for storlaks. Derfor mener vi at et tilbud på 70 kroner for samfengt er et godt tilbud. Dersom Wilmann og andre mener at vårt tilbud ikke er interessant, så er de selvfølgelig i sin fulle rett til å takke nei og fortsette sjøfisket som før.

Vi har sagt at vi må ha avtaler med minst 80 prosent av fangstkvantumet i fjorden dersom vi skal gå videre med dette, så vi er ikke avhengige av å komme til enighet med alle sammen.

Retten til fiske etter laks i sjøen er en grunneierrett, akkurat som i elvene. Dette respekterer vi. Derfor bruker vi heller ikke ord som «oppkjøp» eller «frikjøp». Det er heller ikke snakk om «oppleie», for vi elveeierne har ikke tenkt å begynne å fiske laks i sjøen selv. Det er snakk om å kompensere sjøfiskerne for å la være å bruke retten sin til å fiske laks i sjøen.