En liten, men operativ marine

Den norske marinen holder en høy aktivitet. Like før 17. mai returnerte 20 marinefartøyer, kystjegere, marinejegere og 700 menn og kvinner til sine hjemmebaser på Vestlandet og i Nord-Norge. Dette var over halve den norske marine som hadde deltatt tre uker i årets største Nato-øvelse i Europa, øvelse Blue Game.

28. mai tok Norge ved kommandørkaptein Per Kartvedt fra Bergen over som sjef for Natos stående minekrigsstyrke, MCMFORNORTH. To norske fartøyer skal seile et år i denne styrken. Akkurat nå er også en norsk minerydder med et minedykkerlag med på å fjerne skarpe miner i farvannet mellom Estland og Russland, en fregatt seiler i antiterror oppdrag i Middelhavet og en tropp minedykkere fra marinen er på oppdrag i Irak sammen med Hæren. En undervannsbåt forberedes for operasjoner i Middelhavet. I Nord-Norge trener en undervannsbåt, kystjegerne, marinejegerne og en liten avdeling minedykkere.

Marinen er over de siste 15 år redusert med 60 prosent i volum. Enkelte systemer er oppdaterte og gode, som for eksempel Hauk MTBene og Undervannsbåtene. Men, vi seiler bare tre fregatter som snart er 40 år. Kystartilleriet har avviklet fortene og en kystjegerkommando er under utvikling som et nytt tidsriktig kampsystem. For tiden er det stort behov for å være tilgjengelig for internasjonale operasjoner. Det at marinen nå opererer mye internasjonalt betyr ikke at Norge legges åpen. Kravene kan fort endre seg slik at marinen må seile mer i nordlige og hjemlige farvann. I dag seiler marinen i prinsippet i Nord-Norge på øvelser og enkeltoppdrag. Trenings- og oppøvingsarenaen springer ut fra Vestlandet og enkeltfartøyer og avdelinger opererer nærmest kontinuerlig utenlands.

Regjeringen har foreslått en marine bestående av fem fregatter og seks Skjold-klasse MTBer (bare 11 overflatekampfartøyer), seks minefartøyer, seks undervannsbåter, en kystjegerkommando, en marinejegerkommando og en minedykkerkommando. Denne anbefalte marine, som er basert på en fagmilitær vurdering, er et absolutt minimum for å kunne bedrive maritime operasjoner langs kysten og ut i havet. Våre myndigheter har først og fremst bestemt denne marinen ut fra nasjonale behov. For å hevde suverenitet, kunne håndtere kriser og verne om norske interesser og handlefrihet. Norges velstand er hovedsakelig basert på den maritime næring, kysten og et rikt havområde. Marinen trener hele tiden på operasjoner i vanskelige kystfarvann og den trener på å understøtte kystvakten i en krisesituasjon.

For å opprettholde reelle kapasiteter og troverdighet må marinen nå også gis tilstrekkelige betingelser gjennom personellrammer og økonomi til å kunne ta imot de bestilte nye fartøyer og drifte dem fornuftig. Antallet overflatekampfartøyer er i realiteten under et minimum. Kommandoene med kystjegere, marinejegere og minedykkere må holdes intakte. Fjernes noen av disse maritime komponenter i bestrebelse på å få regnestykker til å gå i hop, fjernes også fagområder hvor Norge har fortrinn og styrke. Disse tre spesielle kommandoer, hvorav marinejegerne er en maritim spesialstyrke, er nødvendige for å etablere kontroll og bedrive krigføring i egne farvann samt stille med etterspurte kapasiteter sammen med allierte. Jeg mener vi fortsatt strengt må våke over den maritime minimums innretning i Forsvaret. Roter vi det til nå mister vi evne til å holde orden i eget hus, langs kysten og til havs.