Hun dro til ei lita bygd et sted midt i Norge, for å finne ut hva som gjør menn til menn i deres egne og bygdas øyne.
Mandig
De fleste av karene hun intervjuet i bygda, har overtatt hjemgården.? De er stedbundet, og vil videreføre det foreldrene har gjort. Byen har de ikke behov for å oppsøke annet enn når de skal utdanne seg, eller som et sted å dra på tur, sier Bye.
? Dette er karer som har valgt livet på landet for å kunne drive med det de trives aller best med: Jakt og friluftsliv.
De tradisjonelle tegnene på «et ekte mannfolk» står fortsatt sterkt: han er sindig, praktisk anlagt, ikke redd for å ta i et tak, kan håndtere geværet, og fikse bilen og traktoren når det trengs.
? Dette gjelder i høyeste grad blant unge menn på bygda, og er nødvendig for at de skal oppfattes som mandig, understreker Bye.
Men dagens unge menn tør å være litt mer. De tar ansvar hjemme, og noen sier de ikke har noe imot å jobbe i omsorgssektoren.
? Når de først har bevist at de fikser maskiner, snøscooteren og naturen, er det ikke så nøye hva de har som yrke. De har vist at de er menn, og dermed er det ingenting å lure på, sier forskeren.
? Bygdegutters maskulinitet er ikke knyttet opp til arbeid, men til fritid.
Jakta
I bygda Linda Marie Bye besøkte, var jakta ekstremt viktig.? Alle de ungene mennene i «min» bygd drev med jakt. De som ikke var interessert, passet ikke inn. Eller som noen av de jeg intervjuet sa: De er ikke her lenger, de har flyttet til byen, der de har funnet sine åndefrender, forteller hun.
Den største trusselen for mennene i bygda er byguttene: De som kommer for å jakte en uke i året, med nye, dyre jaktklær, fine biler og dyrt brennevin. Pappagutter som har tatt jaktprøven, reist på guttetur, som får alt lagt opp i hendene sine.
Derimot anser de ikke kvinnelige jegere noen trussel ? i alle fall ikke deres egne.
? De tar gjerne med seg kjærester og koner på jakt. Det er nettopp disse unge mennene som lærer kvinnene å bli jegere ? ikke kvinnenes egne fedre, sier Bye.
Bye understreker at kvinner fortsatt er med på mennenes premisser:
? De tar gjerne jentene med på jakt, men de markerer en grense. Guttene er fortsatt de som kan, og som skal være den som lærer fra seg.
Gode fedre
Noen av mennene Linda Marie Bye intervjuet var fedre. Her kommer også den utvidede mannsrollen og omsorgen tydelig fram.? Dette er også et område de tør være annerledes enn menn før dem. De har utvidet rollen sin som far, sammenlignet med hva deres egne fedre hadde, sier Bye.
Karene fremstilte seg selv som nærværende fedre som stiller opp og deler på arbeidsoppgavene hjemme.
? Og de er veldig opptatt av å ta med ungene ut i naturen, for å føre videre det de selv kan.
Mannsrollen knyttes stadig nærmere opp til barn, familie og omsorg.
? Slik er det overalt i samfunnet, også blant menn i bygda. Den moderne bygdemannen bruker mer tid på ungene sine enn fedre før dem gjorde.
Tapere?
Unge menn som blir igjen i bygda er ofte blitt framstilt som «taperne»: de som blir gående på gården, og som ikke har kapasitet til å komme videre.? De har blitt fremstilt som så macho at det får jentene til å rømme fra bygda og «harry-guttene». Det er også blitt sagt at de skremmer bort eventuelle nyinnflyttere, sier Bye.
Men hennes studie viser at maskuliniteten ikke er så ensformig.
? Det er slett ikke «harry-gutta» som blir igjen i bygda, understreker hun.
Hun syns det er et paradoks at det bare er de som flytter fra byen til bygda, som får ord på seg for å ta et bevisst valg om å leve det gode liv.
? Det er ingen som sier at guttene som allerede er i bygda har valgt det gode liv. Men de fleste av dem har tatt et bevisst valg.
? Stor traktor er litt status
Gårdbruker Lars Olav Høgset kjenner igjen forskningens kriterier for maskulin status på bygda.? Men jordnære holdninger og omgjengelighet er like viktig, mener 32-åringen.
Høgset kan krysse av i nesten samtlige av boksene for maskulin status som listes opp i undersøkelsen fra NTNU. I tillegg til å være kjentmann på alt fra rundballepresse til gravemaskin, er han er en ivrig hjortejeger. Han har overtatt slektsgården, og han er opptatt av dyrevelferd og naturkunnskap.
? Jeg har fått mye positive tilbakemeldinger fra både unge og eldre på det at jeg ville overta gården og føre videre det arbeidet som har blitt lagt ned her, sier Lars Olav, som aldri har tvilt på at det er dette han vil.
