Vindkraftmytene faller

Norge har spesielt gode forutsetninger for å øke produksjonen av fornybar energi. Vannkraften har gitt oss en relativt høy fornybarandel - og potensialet er betydelig innenfor blant annet vindkraft og bioenergi.

Likevel står Norge i grell kontrast til den globale utviklingen på vindkraftområdet. Norge er milevidt unna å nå Stortingets gamle målsetting om 3 TWh vindkraft innen 2010. Den nye vindkraften som ble installert i Norge i 2009 tilsvarer én vindturbin. Sverige installerte over 180 ganger mer vindkraft i samme periode. En helt avgjørende forklaring på det svenske forspranget, er Sveriges grønne sertifikatmarked. Men også lokal motstand, en forståelig frykt for støy og naturødeleggelse, samt konflikter rundt eiendomsforhold, har bremset utbyggingstempoet i Norge.

Fredag skrev Dagsavisen at tre av fire nordmenn er positive til utbygging av vindmøller på land. Det er ikke overraskende. Men undersøkelsen viser også at folk som bor i nærheten av vindparker er mer positive til utbygging enn folk som bor i kommuner der vindmøller er under planlegging.

En tidligere undersøkelse, gjennomført av Synovate MMI, bekrefter samme tendens. På Smøla, Hitra og Kjøllefjord - der tre av Norges største vindparker befinner seg - sier 72 prosent av befolkningen at de er stolte av vindparkene. 34 prosent sier at de er blitt mer positive til vindkraft etter at parkene er blitt bygget ut.

Vindkraft gir arbeidsplasser, inntekter og næringsvekst i mange kommuner. De positive holdningene til vindmøller viser at det bør være mulig for regjeringen å få fart i vindkraftutbyggingen, dersom utbyggerne går riktig fram overfor lokalbefolkningen. Grønne sertifikat vil gi drahjelp. Men kommunikasjonen med de berørte, og en ryddighet i forhold til å avklare grunneierspørsmål og inntektspotensial, vil være mer avgjørende for å få fart i utbyggingen.