Nok en gang har Norges Bondelag gått med på en jordbruksavtale der
forhandlingsresultatet ligger på om lag det halve av utgangskravet. Men til
forskjell fra tidligere, er Bondelaget tydelige på at de ikke er fornøyd med
sluttsummen, 950 millioner kroner. Endringene i tollvernet for melk ble
utslagsgivende for at det ble en avtale.
Vi mener det står respekt av at Bondelaget sto løpet ut i forhandlingene, og
at det ikke ble fullt brudd da Småbrukarlaget trakk seg fra forhandlingene.
Bondelaget har oppnådd viktige seiere: Først og fremst ble nivået hevet fra
750 til 950 millioner kroner. Innføringen av prinsippet om bedre
tollbeskyttelse for melk er ikke noe den enkelte bonde vil merke direkte i
lommeboka. Men det er utvilsomt en viktig endring i rammevilkårene for
næringa. Forhandlingsmessig sett er dette en stor seier både for bøndene og
for Senterpartiet. Det er ingen tvil om at endringen har sittet svært langt
inne, både for Finansdepartementet og Arbeiderpartiet.
Likevel er det grunn til å minne om at årets oppgjør ikke løser de mange og
store utfordringene norsk landbruk står oppe i. Næringen er inne i en
rekrutteringskrise, etterslepet fra tiår med svak inntektsutvikling merkes
på kroppen. Selv om 950 millioner kroner isolert sett er så mye bøndene
kunne regne med i et år der regjeringen strammer kraftig inn, forstår vi
frustrasjonene på grasrota. For årets oppgjør gir verken ny giv eller
framtidsoptimisme. Det hadde norsk landbruk trengt.
Bondelagsleder Nils T. Bjørke ga landbruksminister Lars Peder Brekk rett i at
inntektsutviklingen i perioden 2009 til 2011 «samlet vil gi jordbruket en
kronemessig utvikling som andre grupper i samfunnet». Det må være pinlig å
måtte ta med et særlig godt år for å dekke over at årets ramme ikke er god
nok til å holde Soria Moria-løftene. Det måtte vært rundt 200 millioner
kroner mer i potten for å sikre bøndene lik inntektsutvikling som andre i
avtaleperioden.
Publisert tirsdag 18.05.2010 kl. 09:14 (Sist endret tirsdag 18.05.2010 kl. 09:21)
Siste innenriks
