Småkraftutbyggere som i 2004 stolte på politikernes løfter om å bli inkludert i et framtidig marked for grønne sertifikater, har grunn til å føle seg grundig snytt. I fjor inngikk regjeringen endelig en intensjonsavtale om et norsk-svensk sertifikatmarked fra 2012. Men i denne ordningen vil bare kraftverk med byggestart etter 7. september 2009 omfattes av ordningen. Unntaket er såkalte mini- og mikrokraftverk, som beholder overgangsordningen fra 1. januar 2004.
Det betyr at minst 150 småkraftverk bygget mellom 2004 og 2009 ikke får dra nytte av merprisen de grønne sertifikatene gir. Sertifikatene er ventet å gi en ekstra uttelling på omkring 20 øre per kilowattime. Småkrafteierne går glipp av millioninntekter.
En samlet miljø- og energikomitévar i 2004 meget klare på at det var behov for tydelige overgangsordninger til sertifikatsystemet. Komiteen fryktet at det ville bli en investeringstørke dersom det rådet tvil om at investeringen ble omfattet av den nye ordningen. Derfor la komiteen til grunn «at alle som investerer i prosjekter fra og med 1. januar 2004, og som ellers vil bli tilkjent grønt sertifikat, får det».
Særlig klarere en dette kan en nesten ikke si det. Like tydelig var daværende energiminister Einar Steensnæs, som understreket at «de som bygger ut kraftproduksjon nå ikke skal tape på det ved en innføring av et marked for grønne sertifikater». De første forhandlingene om grønne sertifikater med Sverige gikk i vasken i 2006. Men i fjor kom landene likevel til enighet. Dagens energiminister, Terje Riis-Johansen, avviser at det er begått et løftebrudd «fordi dagens ordning er en annen ordning enn den som opprinnelig var forutsatt».
Riis-Johansen har funnet seg et elendig fikenblad. Grønne sertifikater er grønne sertifikater. Et løfte er et løfte. Brytes det, er det et løftebrudd. Småkraftinvestorene er lurt trill rundt.
12.03.2010 00:00
