Frp vil bli landbruksrent

Lenge het det at Fremskrittspartiet strevde med å bli stuerent. De tider er forbi. I alle fall hvis det betyr at folk flest har godtatt at partiet må regnes som en maktfaktor i det politiske landskapet.

Nå vil Frp også bli landbruksrent. Selv fra partiets egne har vi flere ganger hørt unnskyldende forklaringer, ikke minst her i avisa, om at Frps landbrukspolitikk ikke bør tas helt alvorlig. Store ord om kutt på seks milliarder kroner i landbruksstøtten, og et landbruk som må klare seg uten både subsidier og tollvern, var likevel ikke bokstavelig ment.

Det nye nå er at partiledelsen sier det samme. Nestleder Per Sandberg sa til Nationen i går at de seks milliardene ikke er godt nok fundert i forhold til konsekvensene. Derfor vil nestlederen nå ha et bredt sammensatt utvalg for å finne ut om Frps landbukspolitikk kanskje får litt for dramatiske følger.

God ide. Alltid lurt å vite hva egen politikk fører til. Strategisk smart er det også å kunne si at Frp tross alt har en gjennomtenkt landbrukspolitikk. Partiet har allerede en del sympatisører på landsbygda. Frp-kamp mot sentral overstyring i saker som vern, motorferdsel og rovdyrpolitikk appellerer til bygdefolk. Men partiets landbrukspolitikk har vært umulig å godta for folk flest innenfor næringa.

Frps vilje til å stå fram som mer spiselig for landbruket, er en utfordring for andre partier som søker velgere i distriktene. Men mye må nødvendigvis bli tomme landbruksløfter fra et frislipp-parti som Frp. Her gjelder det for andre partier å følge med. Flere konkurrenter gjør det viktig å levere troverdig distriktspolitikk.

Frp har invitert Norges Bondelag med i partiets landbruksutvalg. Det kunne nok vært fristende å sitte ved Frps bord og lese dem en landbrukslekse.Bondelaget har likevel takket nei til tilbudet. Det er klokt. Bøndenes organisasjon kan ikke sitte i et enkelt partis utvalg. Men gode råd både kan de, og bør de, gi til alle partier.