Hva skjuler seg bak gjødselprisene?

Kunstgjødsel er en av bondens største utgiftsposter. Svingninger i gjødselprisene gir store utslag i regnskapet. En ny rapport viser at i løpet av de siste to årene har bruttomarginene, det vil si prispåslaget fra råvare til bondens innkjøpspris, økt betydelig.

Bruttomarginene omfatter både kostnader og fortjeneste i alle leddene i varekjeden. Men de to viktigste aktørene i det norske markedet, Yara og Felleskjøpet, gir ikke fullt innsyn i hva som skyldes økte utgifter, og hvor mye av økte marginer som eventuelt er økt fortjeneste. Desto viktigere er det at forskerne setter et kritisk lys på disse forholdene.

Mange faktorer spiller inn på gjødselprisene. Sommeren 2008 ble prisene mer enn fordoblet. Matvarekrisen førte til stigende råvarepriser og økt etterspørsel etter gjødsel på verdensmarkedet. I 2009 førte den globale finanskrisen til at prisene på gjødsel igjen sank.

Rapporten fra Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf), lagd i samarbeid med Østlandsforskning, viser at bruttomarginen på gjødsel lå stabilt på rundt én krone per kilo i perioden 2004 til 2007. Dette utgjorde om lag 40 prosent av prisen til bonden. Når marginene etter 2008 har økt med opptil 50 øre per kilo, gir dette store utslag i bondens innkjøpspris.

Uforutsigbarheten i verdensmarkedet har økt risikoen for både produsent og distributør av kunstgjødsel. Derfor er det ikke usannsynlig at de har lagt inn et økt risikopåslag for prissvingninger. Men i et marked med svært dominerende aktører, er det alltid viktig å spørre om prisstigninger er et resultat av utilbørlig bruk av markedsmakt. Og av grådighet. Derfor er åpenhet viktig. På produsentsiden har Yara mellom 85 og 95 prosent av markedet. Mens Felleskjøpet dominerer forhandlersiden med 70 til 75 prosent av salget. Løftet om kompensasjonsforhandlinger hvis prisene steg, kan også ha ført til at gjødselaktørene unte seg litt ekstra marginer.

Økte marginer betyr økte priser for bøndene. Hvis prisøkningen betyr økt fortjeneste til produsent og forhandler, har bøndene god grunn til å protestere.