Flere vil slå seg sammen

Mens fire av ti på landsbygda er helt eller delvis enige i påstanden «Det hadde vært en fordel om kommunen min var større», er det bare tre av fire på landsbasis som mener det samme.

Nå er det knapt noen sensasjon at tilbøyeligheten til å ønske seg større kommuner er større i små kommuner enn i store. Behovet for å utvide store bykommuner framstår neppe som særlig presserende for innbyggerne. I mindre kommuner med befolkningsnedgang er det ikke unaturlig at flere tenker at kommunesammenslåing kan være en mulighet til å forsvare og forsterke det kommunale tjenestetilbudet.

Samtidig er det verd å merke seg at det fortsatt er et robust flertall, også på landsbygda, som ikke ser noen grunn til at kommunen de bor i skal bli større.

Der geografi, kultur og arbeidsmarked tilsier det, kan det være fornuftig å utvikle et tettere samarbeid med nabokommunene, og eventuelt også slå seg sammen med andre. Mosvik og Inderøy i Nord-Trøndelag utreder nå mulighetene for sammenslåing, og vil invitere innbyggerne til å stemme over spørsmålet i en egen folkeavstemning. En lignende prosess er på gang i Sør-Trøndelag, mellom Ørland og Bjugn.

I flere av disse kommunene er det Senterpartiet som står i bresjen for sammenslåningstanken. Det er altså ikke riktig at partiet er en bremsekloss for en nødvendig restrukturering av de norske kommunene. For det første er det ikke påvist noe åpenbart behov for sterk reduksjon i antall kommuner, og for det andre er også Senterpartiet tilhengere av kommunesammenslåing dersom man ønsker det lokalt.

Nordmenn flest føler sterk tilhørighet til sine kommuner. Det handler minst like mye om identitet som kommunal økonomi. Det er gode grunner til at det ikke er noe folkekrav om sammenslåinger. Det er derfor en selvfølge at sammenslåinger baseres på frivillighet.