Det er ikke lett å forstå hvordan en beskjeden veistubb på vestsiden av Femunden kan forringe villmarkspreget på østsiden av innsjøen. Veien er ikke en gang synlig fra østbreden.
Men det er faktisk det som skjer i det offisielle kartverktøyet «Inngrepsfrie områder i Norge»(INON). Da den 10 kilometer lange veien i fem meters bredde ble lagt fram til Femundshytten i 1999, forsvant 72 kvadratkilometer villmarkspreget natur fra INON-kartet. Mye av denne naturen lå altså på den andre siden av Femunden.
Dette eksemplet beskriver hvor tilslørende et sjablongmessig måleverktøy som INON kan være. All natur som ligger innenfor en avstand på fem kilometer - i luftlinje - fra et teknisk inngrep som en vei eller en kraftledning, mister automatisk villmarkspreg.
Det er Direktoratet for naturforvatning (DN) som holder regnskap over norsk villmark. Mellom 1988 og 2003 forsvant over 1700 kvadratkilometer villmarkspreget natur. ifølge INON-kartverket. Nå skal kartene ajourføres. Den prosessen vil ventelig vise at villmarksandelen i Norge har krympet ytterligere.
Veieksempelet fra Femunden viser at INON-kartene har store svakheter. Bortfallet av villmark på østsiden av sjøen er utelukkende byråkratisk. I virkelighetens verden er naturen selvsagt like vill som den var før veien ble anlagt på den andre siden.
Det er en politisk målsetning å bremse reduksjonen av norsk villmark. Det er positivt. Men slik INON-kartet er innrettet, må 68 prosent av landets landareal vernes mot tekniske inngrep for å unngå ytterligere tap av villmark. At naturforvaltningen legger betydelig vekt på dette kartverket i sine råd og vedtak er mildt sagt betenkelig.
En evaluering av INON i 2005, foretatt av forskere fra Nord-Trøndelagsforskning og Østlandsforskning, konkluderte med at INON i mange tilfeller gir et direkte feilaktig bilde av utviklingen i norsk natur.
Hvis INON fører til snikfredning av norsk natur, basert på et feilaktig grunnlag, er man bokstavelig talt havnet på ville veier.
24.11.2009 09:09
