Lønna i landbruket

Det er blitt over 20.000 utenlandske arbeidsinnvandrere i landbruket. Undersøkelser viser at bøndene blir stadig mer opptatt av å bygge opp og bevare rollen som seriøse arbeidsgivere. Da er det viktig at man får orden på ett av de store problemene som melder seg neste år: Fra 1. mai oppheves overgangsordningen som har sikret minstelønn for innbyggerne i landene som kom med i EU 2004 –blant annet Polen og de baltiske landene. Derved kan det være fritt fram for de reneste cowboy-tilstander, både i landbruket og i andre næringer.

«Noe»må altså gjøres –og sannsynligvis blir det også gjort. Men det haster, og foreløpig synes vi saken går framover med sneglefart. I går hadde Dagsavisen et oppslag der Fellesforbundet antydet –men ikke direkte krevde –behovet for allmenngjøring av tariffavtaler –som i dette tilfellet er «Overenskomsten for jordbruks- og gartnerinæringen»mellom Fellesforbundet og Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA). Men Fellesforbundet sa akkurat det samme til Nationen i oktober, og da sa LA seg villig til drøftinger. Dette er et sørgelige tegn på at saken står stille, og at de ansvarlige må sette opp farta. Det gjelder både bøndene, fagorganisasjonene og myndighetene.

I en av sine ferske tiltakspakker har regjeringen lovt å gå gjennom spørsmålet om allmenngjøring av tariffavtaler. Mye tyder på at myndighetene må trå forsiktig hvis de vil utvide retten til allmenngjøring uten å tråkke EU på tærne –det har debatten om tjenstedirektivet vist. Også fagforeningene i LO har flere hensyn å ta, blant annet valget mellom allmenngjøring og minstelønn, pluss selvsagt lønnsnivået som eventuelt skal allmenngjøres. Bøndene må for eksempel veie forholdet mellom sesongarbeidere og helårsansatte, pluss konkurransevridning seg i mellom.

Og i bakgrunnen spøker selvsagt de kontroversielle spørsmålene om hva som kan gjøres med utleiefirmaene. Altså de som stadig dukker opp i avisoppslag om innvandrere som får tarifflønn fra arbeidsgiveren i Norge, men som betaler rådyre avgifter til dem som har skaffet jobben. Her er altså nok å fatt i. Det haster, og det er bare å sette i gang når julefreden er over.