Sliterne og de fattige

Arbeiderpartiet og LO har nå sitt årlige møte på Sørmarka. Derved kommer også den like årvisse debatten om det tette samarbeidet mellom dem. For n'te gang ser og hører vi partisekretær Martin Kolberg og et kobbel kritikere krangle om ulike partiers samkvem med ymse organisasjoner. Samt deres erklærte omsorg for sliterne blant ulike grupper, enten de nå er organiserte i LO, YS eller andre.

Når slike debatter raser som verst, får vi lyst til å reise et kjettersk spørsmål: Hva med de som ikke er organiserte? Hva med de svake gruppene som ikke har sterke organisasjoner og medie-flinke talsmenn til å løfte fram saken sin? Jo da, også de omfattes selvsagt av generell velvilje og sympati fra «alle»partier. Men som kjent: Kollektivt ansvar forplikter ingen. De uorganiserte faller lett utenfor. Både hos partier med «spesielle samarbeidspartnere»og hos de som vil ha «likebehandling av organisasjonene».

Vi trekker fram dette fordi årets reviderte nasjonalbudsjett enda en gang viser at den rødgrønne regjeringen absolutt ikke imponerer hva angår løftene om kamp mot fattigdommen. Og: Hvis det er noe som kjennetegner de fattige som gruppe, så er det nettopp mankoen på en samlet, sterk organisasjon.

Det reviderte budsjettet inneholder selvsagt ting som kan føres på kontoen over hjelp til svake grupper. Men den overordnede, samkjørte, strategien mangler. Det gjør også de sterke løftene om å ta knekken på fattigdommen i rike Norge. De løftene kunne godt kommet samtidig med finansministerens skryt av hvordan rikdommen fyker til værs under hennes regime. Særlig fordi vår SV-finansminister i sin opposisjonstid var veldig raus med påstander om at fattigdommen i Norge kan fjernes.

Nå er vi lei slike uforpliktende løfter. Det som trengs, er strukturer og grep som kan gjøre kampen mot fattigdommen like konkret og forpliktende som kampen for LOs «slitere». Da må man begynne et sted, og derfor støtter vi helhjertet avisa Klasekampen når den forslår at opposisjonen og regjeringen samles for å utarbeide et nasjonalt fattigdomsforlik. Når de ulike partiene kan få til noe på miljøet, burde det være muligheter her også.