Det svinger fort i debatten om alternativ energi. Den ene dagens geniale løsninger blir fort den neste dagens syndebukker. Akkurat nå er det biodrivstoffet mange vil rive ned av pidestallen. Biodrivstoffet får skylda for matkrisen. Vi får høre at produkter som kunne mette sultne munner i stedet havner i den rike verdens bensintanker.

Kritikken er tankevekkende, og delvis riktig. Men mye av den er også naiv og forhastet. For det er altså IKKE slik at biodrivstoff har skylda for matvarekrisa i verden. Det er helt riktig når det påpekes at skylda like gjerne kan settes på verdens kaffeproduksjon hvis man leter etter de små marginene som nå utløser priseksplosjonen på mat.

Vi hilste satsing på biodrivstoff med glede og entusiasme. Det kobler miljøvern til ny giv for næringer som står Nationen nær og som er viktige i Bygde-Norge. Vi finner ingen grunn til å revurdere dette standpunktet. Men, kritikken skjerper oss samtidig til økt ettertanke og aktsomhet. Her må man virkelig passe på hva slags produkter og hva slags arealer som brukes. Slik aktpågivenhet er heldigvis allerede en viktig del av regjeringens politikk i Norge. Den må skjerpes.

Dette er viktig, ikke minst for produsentene i Bygde-Norge. Deres omdømme og muligheter begrenses dersom biodrivstoffproduksjonen kommer i vanry grunnet enkelte utvekster, enten her i landet eller globalt. For å ivareta dette, må regjeringen forsterke sin holdning til nedhugging av regnskog, og våge å ta tak i den gjennomsubsidierte amerikanske produksjonen av biodrivstoff på prærien. Amerikanerne har gått så langt at EU mener USA regelrett dumper sitt subsidierte biodrivstoff på verdensmarkedet.

Bak alt dette ligger selvsagt bitre dragkamper mellom nasjonale og globale aktører. Mange vil ha en bit av et nytt, betalingsdyktig marked. Kampen står både mellom ulike biodrivstoff-produsenter, og mellom biodrivstoff kontra andre nye energiformer. I dette spillet blir Norge en spurv i tranedans. For oss gjelder det å holde tunga rett i munnen, tenke langsiktig, og sørge for at det beste ikke blir det godes fiende. Biodrivstoff har egenskaper som uomtvistelig gjør det til et gode i klimapolitikken. Det må vi holde fast på.

Mektige globale aktører kjemper intenst om markedsposisjonen og omdømmet til nye energiformer