Spillereglene om EU-medlemskap

Nei-folk i EU-saken vet at ja-siden alltid kommer tilbake hvis den får en sjanse til det. Her har vi solid erfaring å bygge på: Først Norge anno 1972 og 1994. Dernest EU-elitens mange omkamper av folkeavstemninger der Brussel har lidd nederlag.

Nå rører det norske ja-folket på seg igjen, sjøl om vi i disse dager formelt sett ikke har noen diskusjon om norsk EU-medlemskap. Og alle de som kjenner ja-lusa på gangen bør være på vakt nå. Som Nationen kunne fortelle i går kan spillereglene for avgjørelsen om en eventuelt ny EU-søknad bli endret allerede 10. januar neste år. Og dette - så langt - nærmest uten debatt.

Et stort flertall i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomitègår inn for et forslag om endring av Grunnloven som Høyres Julie Christiansen og Inge Lønning fremmet i forrige stortingsperiode. Forslaget går ut på å senke kravet til kvalifisert flertall for å avgi suverenitet, fra trefjerdedeler (127) til to tredjedeler (113). Dette skal skje etter en rådgivende folkeavstemning som Høyre, Frp og Ap mener Stortinget skal være bundet av. Det er med andre ord mindretallsvernet som utfordres.

Organisasjonen Nei til EU kartla før valget i 2005 hvem som ville støtte et slikt grunnlovsforslag. Og av de som svarte var det et flertall mot forslaget både i Ap og Frp. Men nå stiller begge partiene seg bak innstillingen i komiteen. Ap har ennå ikke bestemt om de skal bruke partipisken i denne saken, eller stille representantene sine fritt.

Hvis man har respekt og ikke vil rokke ved fredsavtalen om EU-saken i Soria Moria-erklæringen, bør i det minste Ap stille sine representanter fritt, og det samme tar vi for gitt at Frp og Venstre gjør også. Og hvis både Frp og Ap-velgerne vil gjenvelges ved neste valg, bør de stemme i tråd med det de lovte velgerne sine før valget i 2005.

Det er ganske typisk, for å si det folkelig, at ja-siden nå nærmest i det stille kan få flertall til å endre spillereglene slik at det kan bli lettere å melde Norge inn i EU når de mener den tid kommer. I lang tid nå har det vært solid nei-flertall på meningsmålingene og derfor ingen aktuell problemstilling med omkamp. Her bør nei-folket kjenne sin besøkelsestid. Det trengs 56 stemmer i Stortinget for å stoppe forslaget. Partiene som er imot har 37. Det står om 19 stemmer. Det må vi huske i valget i 2009.