Renseregningens rette adresse

Nationen kunne i går avsløre at StatoilHydro slipper å betale for CO2-utslippene fra de nye gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad. I stedet legges regningen til skattebetalerne.

Avgjørelsen er et brudd med det som så langt har vært prinsippet i norsk miljøforvaltning, nemlig at forurenseren skal betale. Ideen bak prinsippet er at dette vil motivere bedrifter til å legge om til mer miljøvennlig drift eller til å utvikle ny teknologi.

I dagens avis forklarer statssekretær i Miljøverndepartementet Heidi Sørensen at denne gavepakken til StatoilHydro var nødvendig for at ikke gasskraftverkene skulle gå konkurs.

Det er mange virksomheter i Norge som står i fare for å gå konkurs, uten at politikerne velger å gå inn med støtte. Men i gasskraftsaken har det gått så stor prestisje, at dømmekraften ser ut til å ha blitt fortrengt. Stoltenbergs store månelanding har allerede fått et skudd for baugen fra Brussel. Noe mer motstand skal den tydeligvis ikke utsettes for.

Norge er langt fra Stoltenbergs målsetting om å «overoppfylle Kyoto-avtalen». Kyoto-avtalen fra 1997 innebærer at globale utslipp av klimagasser skal reduseres med 5,2 prosent i forhold til 1990-nivå. Utslipp i Norge skal i perioden 2008-2012 ikke øke mer enn en prosent i forhold til utslippene i 1990.

Ved inngangen til 2008 ligger vi godt bak Kyoto-målene. Økende utslipp fra olje- og gassektoren og transport har ført til en økning i utslippene som de siste årene har stabilisert seg på nesten 9 prosent siden referanseåret 1990. Med gasskraftverkene blir økningen til sammen 15 prosent i 2012, om effekten av de sektorvise planene blir holdt utenfor.

Regjeringen har sagt at betydelige deler av CO2-utslippskuttene skal skje her hjemme, men forslagene til konkrete tiltak har ikke imponert så langt.

Å starte den nødvendige innspurten mot et klimanøytralt samfunn med å subsidiere storforurensere, er å be om å ikke nå målet uten betydelige kvotekjøp utenlands. I forhandlingene om en ny, forpliktene klimaavtale som innledes på Bali før jul, er det et dårlig utgangspunkt for å få med seg resten av verdens land på betydelige kutt.