Å endre inntekstsystemet for kommunene er ingen spøk. Temaet opptar samtlige lokalpolitikere, og berører hver enkelt av oss. Kommunens inntekter avgjør om vi får skikkelig tilbud om skole, barnehage, helse og omsorg der vi bor.

Det er et mål at velferden skal være tilnærmet likeverdig uansett hvor i landet folk bor. I praksis er det ikke slik. Både fordi inntektene er for små, fordi utjevningssystemet slår urettferdig ut, og fordi lokalpolitikerne prioriterer feil. Mange kommuner har fått en romsligere økonomi med denne regjeringen. Men mange sliter likevel hardt, fordi de har sterk tilflytting eller fraflytting.

Utvalget som har vurdert kommuneøkonomien, ønsker å bøte på dette. Både vekstkommuner og fraflyttingskommuner skal få mer penger. Men noen vil alltid tape på en omlegging og mene de er urettferdig behandlet.

At det er mange skiftende flertall og mindretall i utvalget, dels på tvers av regjering og opposisjon, bekrefter at det er sterke og engasjerte meninger rundt endringer i regelverket for kommuneøkonomien. Det er flertall for større utjevning mellom kommunene. Høyre vil ikke ha mer utjevning, mens Sp og Venstre står sammen om en enda sterkere utjevning.

Alle partiene så nær som Frp står sammen om et eget distriktspolitisk tilskudd. Det skal gå til å bedre tjenestetilbudet i kommuner som sliter med fraflytting eller dårlige levekår. Målet er å demme opp for fraflyttingen.

Tilskuddet skal særlig komme Nord-Norge tilgode. Det er interessant at tilskuddet ikke begrunnes i elendighetsbeskrivelser, men i behovet for å sette kommunene nordover bedre i stand til å forvalte sine naturressurser, samt hevde landsdelens interesser i nordområdene. Eksemplet viser hvor viktig selve begrunnelsen er, for å få politisk tilslutning til distriktspolitiske grep.

Inntekstsystemet for kommunene har vært endret og revidert gang på gang de siste 20 årene. Systemet blir aldri «ferdig» en gang for alle. Men innstillingen som kom i går, kan danne grunnlag for et mer slitesterkt system.