Kulturminister Trond Giske har fått på plass et forslag til en kulturlov, og det fortjener han honnør for. Nationen har tatt til orde for en slik lov i en årrekke, ut fra at vi mener det er et åpenbart behov for å forsterke det offentlige ansvaret for et allsidig kulturliv, og for å sikre et godt kulturtilbud uavhengig av hvem som til en hver tid styrer kommuneøkonomien.

Spørsmålet er om Giskes lovforslag egentlig vil gjøre det, slik den er utformet i dag. Den sier ingen ting om hvilke økonomiske rammer kulturen skal ha eller hvilke kulturuttrykk som skal prioriteres. Den er heller ikke rettighetsbasert, og åpner ikke for sanksjoner.

Ifølge Dagsavisen mener også jussprofessor Henning Jakhelln ved Universitetet i Oslo at loven har åpenbare svakheter. Han etterlyser blant annet mer detaljert beskrivelse av ansvarsfordelingen mellom staten og kommunene, og mener den bør åpne for en forskrift som kan gi mer detaljerte og konkrete retningslinjer. - Hvis ikke risikerer den nye kulturloven å falle inn under kategorien «deklamatoriske lover», det vil si lover som har lite annen verdi enn det rent symbolske, hevder Jakhelln.

Fylkeskultursjef i Telemark, Geir Berge Nordtveit, som ble intervjuet her i avisa i går, stiller seg også tvilende til hvor nyttig den nye loven vil være. - En minimumslov er uinteressant. Vi har for eksempel hatt en biblioteklov i mange år som sier at det i alle kommuner skal være en biblioteksjef med fagutdanning. Fremdeles er det over 100 kommuner som ikke har det, påpekte han.

Det er advarsler og innsigelser vi håper Giske merker seg. Dersom kulturloven skal bli mer enn fagre ord, ser det ut til at den bør konkretiseres. Det mener vi bør kunne gjøres uten at kulturlivets uavhengighet trues.

Loven skal nå ut til høring. Vi håper alle berørte vil bruke anledningen til å komme med innspill, og at loven kan strammes inn og gjøres mer håndfast. Det trengs dersom den skal kunne fungere som en «brekkstang for kulturpolitikere» i kampen om kronene, slik den var ment som.