Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Laksen er en elefant

Laks er godt! Laks er norske elver. Laks er norske fjorder. Laks er norsk natur. Laks er arbeidsplasser i distriktene. Laks er Norge. Og laks er en elefant.

Herlig laks: Laksen er vår favoritt, vår stolthet, et nasjonalsymbol og nasjonalt varemerke. Derfor må problemene rundt oppdrettsnæringa løses. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk, NTB scanpix

Rettere sagt: Lakseoppdrettet er en stor elefant i det norske rommet.

«Lakseoppdrett har etter hvert blitt en stor elefant i det norske rommet, med kjempeprofitt til de stadig færre eierne og tiltakende miljøproblemer», skrev professor Anders Skonhoft ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU i Klassekampen 14. februar.

Det har professor Skonhoft rett i. Hovedårsakene er nok at laksen er et nasjonalsymbol og et varemerke vi er stolte av, laksen gir arbeidsplasser i distriktene, og ikke minst: Lakseoppdrett er big business. Det er stor stas med ei næring i distriktene som er så til de grader vellykket, hva penger og profitt angår. Norge har fått sine egne «lakselorder», som er stinne av penger. Og så noen japanske da, i Mitsubishi som eier Cermaq Norway. Stas er det uansett, og det blir lite lystelig å kritisere oppdrettsnæringa. Skal vi smusse til nasjonalsymbolet og varemerket? Helst ikke, fiskeoppdrett er ei viktig distriktsnæring, men problemene knyttet til oppdrettsnæringa må fram, og de må reduseres. Vi må snakke om elefanten i rommet.

For det første: Fiskehelserapporten 2017 fra Veterinærinstituttet viser at skadevirkningene av lakselus fortsatt er så store at dødeligheten i næringa er skandaløst høy, slik Nationen skrev før helga. Ambisjonen må være at dyrehelsa i norske merder blir så god at fiskeriminister Per Sandberg (Frp) med god samvittighet kan skryte av den på sjømatmessene rundt omkring i verden. Slik som landbruksminister Jon Georg Dale med god grunn skryter av dyrevelferden i norsk landbruk. Det er selvsagt stor forskjell på dyra – og dyreholdet – i landbruket, og oppdrettet av laks i merder i fjordene. Samtidig er det liten tvil om at dersom dyrehelsa i landbruket hadde vært så dårlig som i oppdrettsnæringa, hadde vi snakket om «skandaløse forhold».

For det andre, så rammer lakselus-problemene i oppdrettsnæringa villaksen. Verst er det på Vestlandet. Tall fra Havforskningsinstituttet viser at lakselusa tok knekken på 80 prosent av villakssmolten (lakseungene) fra de viktigste elvene på Vestlandet i 2017. «Dette er ei skandale, vi prøver å verne om villaksen, så går den rett i helvetesporten til oppdrettarane», sier lederen i Sogn villaksråd og grunneier i Årøyelva i Sogndal, Knut Munthe Olsen, til NRK Sogn og Fjordane. «Vi har i dag under ein halv million villaks fordelt på alle elvar i Norge, vi toler ikkje mange slike år», sier Munthe Olsen. Uten at det umiddelbart utløser rødt lys for oppdrettsnæringa i de vestlandsfjordene det gjelder.

Fiskeridepartementet innførte den såkalte trafikklysordningen i oktober i fjor. På bakgrunn av risikoen for at villaks dør av oppdrettet, er kystområdene delt inn i rødt, gult og grønt. Rødt lys betyr at produksjonen må reduseres. Gult lys betyr at produksjonen skal stå i ro og ikke økes. Grønt lys er vekstområder for oppdrettsnæringa. Per i dag er det kun et kystområde i Hordaland (Karmøy – Sotra) som har fått rødt lys. Selv om lederen i Sogn villaksråd advarer om villaks-skandale på vestlandet, har det ennå ikke utløst nye røde lys fra fiskeriminister Per Sandberg.

Fiskehelsa må være slik at fiskeriminister Per Sandberg kan skryte av den på sjømatmessene rundt om i verden.

Oppsummert

Elefant i rommet

1 Fordi oppdrettsnæringa er så viktig for norske distrikter og norsk eksport, blir det bortimot tabu å drøfte problemene knyttet til næringa. Lakseoppdrettet er en stor elefant i det norske rommet.

Må snakke om elefanten

2 Fiskehelsa i merdene er altfor dårlig. Oppdrettet går i for sterk grad ut over norsk villaks. Næringa betaler ikke for forurensning, – og bør betale skatt av grunnrente.

Viktig næring

3 Problemene må løses fordi lakseoppdrett er ei viktig distriktsnæring og ei særdeles viktig eksportnæring.

Annonse

For det tredje: Oppdrettsnæringa forurenser uten å betale for det. De lokale forurensningsproblemene fra foring og avføring er betydelige. Hva er årsaken til at Solberg-regjeringa ikke kommer opp med en «Forurenseren skal betale»-plan?

Den fjerde grunnen til å diskutere oppdrettslaks: Oppdrettsnæringa er – og må være – ei regulert næring, ut fra naturgitte forhold. Oppdrettsselskapene betaler noe for konsesjonene, men ikke markedspris – den høye prisen på laks tatt i betraktning. Et mindre antall eiere deler altså en begrenset produksjon og oppnår slik ekstra profitt; grunnrente.

Det betyr per i dag at «produksjonsarealene, fjord og havområder, blir stilt nærmest gratis til rådighet av fellesskapet», som professor Anders Skonhoft formulerer det. Det skulle bare mangle om ikke de lokalsamfunnene som legger til rette for oppdrettsnæringa får en noe større del av kaka gjennom grunnrentebeskatning.

Lakseoppdrett er ei viktig distriktsnæring, og ei særdeles viktig eksportnæring. Av hensyn til næringa selv og omdømmet til norsk laks – som er et verdifullt varemerke, må elefanten ut av rommet og problemene knyttet til oppdrettsnæringa løses.

Neste artikkel

Ørret blir til laks i kinesisk oppdrettsnæring