Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

KrF vet bedre i distriktspolitikken

KrF har en annen forståelse av distriktene enn Høyre, og vil i utgangspunktet sikre matproduksjon og bosetting i hele landet. Men høyrekrefter i KrF vil forlate sentrum og søke tilhold på høyresida.

Partileder under press: Hva skal KrF-leder Knut Arild Hareide med fiender, når han har partifeller som vil bryte bryte med partiets løfter og linje og smarbeide med Frp? Foto: Siri Juell Rasmussen.

Forskjellen på KrF og Høyre i distriktspolitikken er påfallende. Når Høyres parlamentariske leder skal kommenentere Høyres tilbakegang i distriktene, sier Trond Helleland at han «opplever at Høyre gjorde et godt valg i distriktene». Dersom vi ser bort fra verden slik enkelte høyrefolk opplever den, og ser på valgresultatet slik det er, så har Høyre mistet tusenvis av stemmer i distriktskommunene.

Som Nationen viste fredag, har Høyre gått tilbake i 116 av 149 distriktskommuner. Høyre har mistet 5586 stemmer i disse kommunene, mens Sp har fått 32.640 nye stemmer i de samme kommunene.

Når Erna Solberg og Høyre påstår at det hverken finnes distriktsopprør eller protest mot regjeringas distriktspolitikk, hva mener Høyre da det er? Vi spurte Trond Helleland her i avisa fredag, og fikk svaret: «Mange er skeptiske til endring. Det har vi stor forståelse for. Vi er likevel opptatt av å gjøre det vi mener er riktig for å bedre tjenestene i hele landet», sa Helleland, som altså ikke sparer på nedlatenheten overfor dem som er motstandere av regjeringas politikk.

Høyrefolk bør begynne å tillegge distriktsvelgere integritet. Distriktsvelgerne stemmer selvsagt ikke ut fra en slags generell skepsis til endringer per se, eller med andre ord er bakstreverske, slik Helleland gir inntrykk av.

Distriktsopprøret bunner i politisk motstand mot Solberg-regjeringas massive sentraliseringspolitikk. Distriktskommunene er rødgrønne (59,4 prosent), mens regjeringspartiene sammen med støttepartiene Venstre og KrF oppnådde 35,9 prosent av stemmene i de samme «minst sentrale» 149 kommunene. Da blir det en smule mystisk at Trond Helleland «opplever at Høyre gjorde et godt valg i distriktene». I KrF er en mer edruelig.

Kristelig Folkeparti har en annen forståelse av distriktene enn Høyre, og vil i utgangspunktet sikre matproduksjon og bosetting i hele landet. Tradisjonelt har partiet også hatt en stor del av sine kjernevelgere i distriktene. KrF gjør heller ikke noe forsøk på å tilsløre partiets tilbakegang i distriktskommunene.

«Pål Kårbø i Hordaland KrF viser med all tydelighet at kampen om KrFs sjel er i gang. »

Oppsummert

Fornekter distriktsopprør

1 Høyres parlamentariske leder Trond Helleland «opplever at Høyre gjorde et godt valg i distriktene», til tross for at valgresultatet viser at Høyre går tilbake i distriktene. Mystisk.

KrF vet bedre

2 KrF har en annen forståelse av distriktene enn Høyre, og vil i utgangspunktet sikre matproduksjon og bosetting i hele landet. Nå vil krefter i partiet forlate sentrum og søke tilhold på høyresida.

Med tro på Hareide

3 Med det sentraliseringspresset som Høyre og Frp står for, er det å håpe at KrF fortsetter som distriktsparti og sentrumsparti.

Annonse

Nationens gjennomgang av valgresultatet, viser at KrF går tilbake i 145 av distriktskommunene. KrF går litt mer tilbake i disse kommunene enn i mer sentrale kommuner. Hva årsaken er, kommer KrF til å drøfte internt i en god stund framover. Det blir ei krevende tid for partileder Knut Arild Hareide. KrF må stake en kurs som fører til gjenreisning av partiet i neste stortingsvalg.

Enkelte på høyresida i KrF, som fylkesleder Pål Kårbø i Hordaland, hevdet under KrFs landsstyremøte før helga at Knut Arild Hareide leflet for mye med den rødgrønne sida før valget, og tapte velgere på det, og på avstanden til Frp. Lørdag kunne vi lese i Nationen at Kårbø mener at KrF må vekk fra «du skal ikke lyve»-linja og vurdere både samarbeidsavtale og regjeringsdeltakelse med Høyre og Frp. Det er å undergrave partiets linje og partilederens løfter i valgkampen. Og hvordan Pål Kårbø kan se bort fra at også hordalandsvelgere stolte på KrFs ord i valgkampen, er uvisst. Uansett viser KrF-lederen i Hordaland med all tydelighet at kampen om partiets sjel er i gang.

Andre grupper i partiet vektlegger selvsagt etterettelighet og at KrF fortsatt skal være et sentrumsparti. Når valgnederlaget skal evalueres, vil også kostnaden ved å være støtteparti til ei regjering der Frp er med, vektlegges. Og slitasjen av å være støtteparti for ei blåblå regjering som fører en massiv sentraliseringspolitikk. Noen vil si at det kunne gått enda verre om KrF ikke hadde dempet de verste utslagene av den blåblå regjeringa. Andre vil si at velgerne ikke belønnet KrF for denne viktige «vaktmesterfunksjonen». Dette er synspunkt som alle kan underbygges med KrFs tilbakegang i distriktene.

Dersom KrF skulle lytte til Kårbø framfor Hareide og gå inn i den blåblå folden, blir spørsmålet hva Norge skal med KrF, når vi har Høyre og Frp. Det er god grunn til å tro at nestleder i KrF, Kjell Ingolf Ropstad, har rett i at KrF har tapt stemmer til Sp i distriktene. Alt tyder på at det er fordi opposisjonspartiet Sp har vært en tydeligere kritiker til regjeringas sentraliseringslinje enn støttepartiet KrF har maktet.

Med det massive sentraliseringspresset som Høyre og Frp står for, er det å håpe at KrF fortsetter som distriktsparti og sentrumsparti. For KrF vet bedre enn Høyre i distriktspolitikken. Partiet vet hva distriktsopprøret bunner i, anerkjenner det og har en annen respekt for lokaldemokrati og levende bygder enn det Høyre og Frp har. Av hensyn til de 149 distriktskommunene, vil vi tro på at KrF vil fortsette å holde alle de ti bud.

Neste artikkel

Et rikspolitisk monopol