Kjærlighet til en velbrukt stol

Hvem greier henge med på interiørmoten når den skifter fra strippet, streng og stram minimalisme til overlesset barokk og etnisk maksimalisme fra en sesong til den neste? For tre år siden skulle sofaen være blå. I fjor skulle den være rød. For noen år siden skulle vi bo i hvitt og grått. Så ble det lov med en lilla pute. Nå sier moten at vi skal innrede med rødt, orange, lilla og irrgrønt. Henger du med?



Nordmenn henger med, ifølge trendanalytikerne. Vi er verdensmestre både i renovering og møbelkjøp. Nordmenn foretrekker møbelkataloger framfor sex, hevdet samfunnsforsker Erling Dokk Holm nylig: Vi blar heller i katalogen enn å hoppe til køys med partneren. IKEA-katalogen har utkonkurrert Bibelen som verdens mest utbredde bok. På det norske marked skal det finnes over 100 blader om arkitektur og interiør.



Å følge moten krever rask omløpshastighet. Nordmenn bytter møbler i rekordfart, ifølge et oppslag i Aftenposten i sommer. Avisen hadde vært på Frelsesarmeens bruktmarked Fretex hvor salongene og spisestuene ruller inn. Forbruksforsker Eivind Stø forteller at vi er blitt mer stilbevisste: Mange ender med å skifte ut møblene i et helt rom hvis de først skal bytte en ting.



Design, sier vi megetsigende for å understreke at vi forvalter den gode smak, som er til forveksling lik den til enhver tid rådende mote. Snart annonseres tredjehver bolig på markedet som "designleilighet". Design må være tidens mest misbrukte ord. Fordi det brukes for å understreke at man selv tilhører en eksklusiv elite, i motsetning til "folket"med dårlig smak? Et uttrykk som er ment å framheve kulturelt nivå er i virkeligheten et uttrykk for ren materialisme, jåleri og selvopptatthet. Derfor har jeg lyst til å skrote det engelske ordet "design"og igjen begynne å bruke det norske "formgiving". For det det handler om er gode og dårlige produkter, forskjellen på bruks-og-kast-ting og ting som tåler tidens tann.



Derfor har jeg lyst til å lage tekstreklame om tripp-trapp-stolen. Den som mer enn noen strippede stuer, etniske tekstiler og irrgrønne sofaer viser at nordmenn tross alt har sans for god (unnskyld!) design. For denne over tretti år gamle barnestolen lages og selges som aldri før, og har overlevd det ene moteregimet etter det andre. Si tripp-trapp til folk og de blir myke i blikket når de tenker på melkesøl og grøtrester, velvede brødskiver og fotbrett som må flyttes enda et hakk nedover. Fotbrettet er for lengst borte, men tenåringer og mammaer henger fortsatt på tripp-trappen. Overraskende mange innrømmer at de har beholdt den også etter at barna er blitt store. Det må vel være den beste målestokken på god formgiving: at folk ikke greier å kvitte seg med et møbel.



Ifølge en pressemelding fra Møbelrådet i sommer er det solgt over fire millioner av Peter Opsviks Tripp Trapp som ble lansert i 1972. Den er en i et knippe norske klassikere som fortsatt er i produksjon, i likhet med hyllesystemet Veggen fra den lille ringeriksprodusenten Erling T. Scheen og Ingmar Rellings designikon Siesta.



Typisk for slike klassikere er at de passer inn over alt, uavhengig av skiftende trender og stiler. De har en utforming som tåler øyets slitasje. Når jeg dvelte ekstra ved pressemeldingen om klassikerne var det fordi vi selv i sommer nettopp hadde skilt oss fra den om lag 26 år gamle tripp-trappen. Den hadde riktignok stått i kjelleren et par år, men der hørte den liksom ikke hjemme. Fullt var det også, men jeg fikk meg ikke til å sende den på et tilfeldig loppemarked. Hvem kjenner jeg med små barn?



Stolen var velkommen på et bondekjøkken. Der sto det allerede en tripp-trapp, men nå var det behov for to. Stolen er visstnok nå nymalt i likhet med kjøkkenet. Akkurat slik Møbelrådet sier man kan gjøre. Lakken fra 70-tallet var temmelig medtatt. Men form og materiale står seg, og fotbrettet som heldigvis ikke var blitt borte, er igjen på plass.



Designsuksessen Tripp Trapp forteller at det lønner seg for produsentene å satse på funksjonell, tidløs og gjennomtenkt formgiving. Det er eneste sjanse for møbelindustrien i et såkalt høykostland. Det er dessuten miljøvennlig fordi det betyr mindre bruk og kast. Norge har en rekke etablerte, dyktige formgivere, samt en ny generasjon av unge formgivere som utviser stor kreativitet. Norsk design hevder seg også internasjonalt. Noe som kom fram også på helgens store design-safari i Oslo - Designers Saturday - "formgivernes lørdag". I går var høstens store møbelmønstring åpen for publikum. Her kunne de konstatere at enda flere klassiske norske modeller som Balans og Pony er satt i nyproduksjon, av miniprodusenten Furnart på Sunnmøre, og nå for første gang på lenge ute i salg.



Gode produkter blir aldri gammeldagse. De tåler også en ripe eller to. Iblant dukker det opp nye møbler som skal se ut som om de er gamle. Aldringsmalte skap og ferdigslitte stoler fra produsenten er sikkert ment å appellere til nostalgiske følelser. Takke meg til nostalgien ved ekte slitasje på en tripp-trapp!