Kjøttproduksjon fra bås til glass

Jeg vet ikke om teorien stemmer, og jeg har ikke hode til å regne på det heller. Men det sier sitt om verdens befolkningsutvikling når en såpass ellevill hypotese ikke umiddelbart lar seg avvise.

Her er noen tall. Menneskeheten passerte én milliard i 1804. Det skulle gå 123 år før folketallet doblet seg til to milliarder. Neste år passerer vi sju milliarder mennesker, et folketall som da har fordoblet seg siden 1968.

Men det stopper ikke der, innen 2020 runder vi åtte milliarder, innen 2050 er vi ni milliarder mennesker. Utviklingen i Norge følger samme tendens. I dag legger Statistisk Sentralbyrå (SSB) fram sine ferskeste befolkningsframskrivninger. De siste årene har Norge hatt Europas raskest voksende befolkning. Nå blir det spennende å se når SSB regner med at vi passerer seks millioner mennesker. Blir det før eller etter 2050?

Uansett, befolkningseksplosjonen setter verden på prøver som verden så langt ikke har sett maken til. I løpet av 20 år vil etterspørselen etter mat og energi øke med 50 prosent. Hvis det ikke skjer dramatiske endringer i verdens forsyningskapasitet og evne til fordeling, vil vi om kort tid gå inn i en krise som stiller både klima- og finanskriser fullstendig i skyggen.

I går satte Aftenposten fokus på disse problemene ved å intervjue flere kapasiteter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås. Budskapet i artikkelen er at vi må utvikle nye metoder til å framskaffe mat. Biff dyrket i glass og dyrefôr produsert av bakterier og naturgass var to muligheter som løftes fram. Laboratoriemat høres kanskje ut som science fiction, men professorene på Ås mener at det er innenfor teknologisk rekkevidde.

Det er ingen tvil om at teknologiutvikling er viktig. Det har muliggjort en formidabel befolkningsøkning. Men skal vi uten videre legge vår framtid i forskernes hender? Skal vi fortsette å nedskalere vår kapasitet til å produsere mat på gammeldags vis, mens vi venter på at noen skal finne opp en teknodings som kan mette?

Samtidig som befolkningsveksten går sin gang, bygger Norge ned 15.000 dekar uerstattelig matjord hvert eneste år. Og i en tid der verden i løpet av noen få tiår vil stå med begge føttene plantet i en matvarekrise, er interessen for matproduksjon og arealforvaltning så lav, at flere sentrale studier ved UMB står i fare for å legges ned.

Det er et paradoks at det ved landets fremste kompetansemiljø for matvitenskap synes mer interessant å drive med kunstig fabrikasjon av kjøtt, enn for kjøttproduksjon basert på naturgitte, biologiske prinsipper.

Når opptattheten av landbruk er laber ved landets høyeste utdanningssted for biologisk produksjon, henger det sammen med at den politiske interessen for temaet er bortimot fraværende. Jordvern har riktignok klatret oppover på politikernes prioriteringsliste, men ikke høyere enn at forslag til skjerpede regler lar vente på seg. Siden en høring om en egen lovhjemmel for å verne matjord ble avsluttet i januar, har ingen hørt noe fra Landbruksdepartementet. Det skyldes kanskje at et flertall av kommunene var mot å gi dyrkbar mark varig vern.

I tillegg føres det en jordbrukspolitikk som gjør at antallet bønder reduseres i raskt tempo. Det er ikke i seg selv et matsikkerhetsspørsmål. Men når avgangen lar seg avlese i arealstatistikken, er det definitivt blitt et problem. Nedgangen i det fulldyrka arealet det siste tiåret er på fire prosent. I Hordaland er nedgangen på 20 prosent.

Det høres ikke kanskje ikke mye ut, men nedgangen er ventet å aksellerere etterhvert som grendene mister sin siste bonde. Når bonden slutter å høste de fem-ti eiendommene han eller hun driver, vil hele grenda gro igjen.

I løpet av de neste 40 årene blir vi en over en million flere nordmenn i en verden med to milliarder flere mennesker. Men vi befinner oss fortsatt i en virkelighet der det er billigst å bygge billakkeringsverksteder på matjord, og der matprodusenter tjener omlag halvparten av det andre gjør.

Da er det bare å håpe at det spirer godt i glassene på Ås.

Kjøttproduksjon fra bås til glass

Kato Nykvist er kommentator i Nationen