I Mexicogolfen pumpes tonnevis av olje rett i havet. Jordens indre støter sort ødeleggelse ut av seg døgnet rundt. Det som kunne blitt gull, er nå bare gørr. Toppfolk i teknologiens 1. divisjon kaver hjelpeløst for å stanse dramatikken. Stadig nye forsøk på å stoppe katastrofen mislykkes. Sølet og uhyggen sprer seg. Men det mest uhyggelige er at norske politikere og oljesjefer prøver å få oss til å tro at dette ikke kunne skjedd her.
Alle vet at det samme kan skje her. Selv om vi er konger på oljehaugen. Selv om vi er rike, flinke, ganske lydige og kanskje ikke korrupte. «Usannsynlig, i praksis umulig» hevdet BPs ledelse kort tid før ulykken skjedde. Britiske BP er et av verdens eldste, og største, oljeselskaper. «Tilsvarende ville sannsynligvis ikke skjedd i Norge» sa Høyres Nikolai Astrup til NRK denne uka. Det samme har norske politikere og oljefolk sagt igjen og igjen i løpet av de seks ukene som er gått siden ulykken i Mexicogolfen. Det er ikke bare fisk og sjøfugl, lokalbefolkning, turisme og annet næringsliv som er skadelidende i denne saken. Oljeindustriens troverdighet, og politikernes overmot, blir også rammet. Det hadde vært mye å tjene på litt ydmykhet.
Alle forstår hva som ligger bak det manglende norske motet til å si «Ja, dette kan også skje hos oss». Først og fremst er det kampen om oljeutvinning i Vesterålen og Lofoten. Ulykken i Mexicogolfen skremmer vannet og vettet av norske oljeutvinningstilhengerne. Appetitten på å pumpe stadig mer olje opp fra havet utenfor vår egen kyst er umettelig. Det handler om arbeidsplasser lokalt, det handler om statskassa sentralt. Og det handler om den norske viljen til å være en stor, rik oljenasjon. Oljerikdommen, og oljeekspertisen, er i løpet av noen tiår blitt en del av det norske selvbildet og den nasjonale identiteten.
For petroleumsentusiastene er det avgjørende at ulykken i Mexicogolfen ikke fører til frykt blant folk. Frykt for oljeødeleggelser i havet og på kysten er oljeindustriens verste fiende. Det viktigste våpenet mot denne frykten er argumentene om at norsk oljeindustri er den sikreste og reneste i verden. Men BPs selvtillit var også på topp før katastrofen var et faktum. Og havet rundt Norge er vilt og voldsomt.
I Mexicogolfen førte eksplosjonen på Deepwater Horizon til at riggen sank og 11 av mannskapet omkom. Mange ble alvorlig skadet. Siden har oljeselskapet og uavhengige spesialister kranglet om hvor mye olje som fosser ut fra den ødelagte oljebrønnen. De siste anslagene er på 800 000 liter per dag. Amerikanske myndigheter sier at totalt har mellom 75 og 120 millioner liter olje allerede strømmet ut. Det er den største oljekatastrofen i Amerikas historie. Under Exxon Valdez-ulykken for 20 år siden var utslippet på om lag 45 millioner liter. Exxon Valdez er blitt stående som skrekkeksempelet. Det vil BPs Deepwater Horizon også gjøre. Oljestrømmen har fått selv president Barack Obama til å vakle. Amerikanerne raser mot Obama over at noe sånt kunne skje. Obama raser mot BPs mangel på kontroll.
Det er nytteløst å bortforklare ulykken, både i USA og her hjemme. Derfor burde norske politikere og oljeselskaper benytte oljetragedien i USA til å velge motsatt strategi. Den pågående katastrofen er en anledning til å legge om kursen, med stoltheten i behold. En anledning til å si at vi venter, vi trenger ikke ta opp all oljen på en gang. Og noen områder bør vernes mot petroleumsaktivitet for all framtid. For uansett hvor lenge vi venter, uansett hvor mye det blir forsket på teknologi og sikkerhet, vil ulykker og enorme ødeleggelsene alltid være en mulighet.
Slik som kampen om Lofoten og Vesterålen har utviklet seg, er det ikke lenger bare snakk om penger og arbeidsplasser. Her ligger det også mye tung politisk prestisje og stolthet i bunn. Det handler om regjeringen mot opposisjonen. Det handler om maktkamp innad i den rødgrønne regjeringen. Og for mange er dette også en kamp for distriktsarbeidsplasser mot sentral styring og vernevilje. Men også lokalt er det uenighet. Noen lytter til løfter om nye arbeidsplasser tilknyttet petroleumsaktiviteten. Andre frykter for fisket. Og reiselivsnæringen ser for seg en ødelagt framtid hvis oljen forsøpler vann og strand. Særinteresser står steilt mot hverandre. Bare partienes ungdomsorganisasjoner er enige. De sier nei til oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Ungdommen skal være her i landet litt lenger enn oss andre.
Det som skjer utenfor Louisiana og de andre oljerammete amerikanske statene, viser at oljevirksomhet alltid vil være forbundet med stor risiko. USA vil misunne oss et oljefritt Lofoten.
Drude Beer er kommentator i Nationen
Publisert torsdag 03.06.2010 kl. 08:46 (Sist endret torsdag 03.06.2010 kl. 08:50)
Siste innenriks
