NATIONEN: Schweigaards gate 34, Boks 9390 Grønland, 0135 Oslo, Tlf.: 21 31 00 00, Fax: 21 31 00 90, e-post: info@nationen.no

19.05.2010kommentar

Statens bondefangeri

Det ble jordbruksavtale i år også. Noe annet var ikke å vente. Bøndene var fintet ut allerede før forhandlingene startet.

Begrepet bondefangeri stammer fra den tiden der bonden kom til byen for å handle, men hvor han ofte endte opp med å bli svindlet etter å ha bli avledet av alkohol eller sex, som det heter i Wikipedia. I dag er begrepet mer brukt om svindel som rammer en godtroende person. Ifølge oppslagsverket vil offeret ofte være i en situasjon der hun eller han trenger hjelp, og på den måten blir satt i et avhengighetsforhold til en «hjelper» som viser seg å ha skumle hensikter.

Dette er en meget treffende beskrivelse av jordbruksforhandlingene 2010. Landbruket fikk seg forelagt et tilbud fra staten som landbruket bokstavelig talt ikke kunne si nei til. Innholdet var så uspiselig at Norges Bondelag vanskelig kunne kaste kortene slik Norsk Bonde- og Småbrukarlag gjorde. Hadde Bondelaget vært med på bruddet til småbrukerne, hadde statens tilbud havnet i Stortinget til sandpåstrøing. En fordelingsprofil der særlig kornbøndene ble påført et veritabelt inntektstap, ville skapt voldsomme bruduljer innad i organisasjonen. Bondelaget måtte få endret profilen. Og den eneste måten å få det til på, var gjennom forhandlinger.

Bordet fanger, heter det i et annet uttrykk. Men i dette tilfellet var det Bondelaget som ble fanget til forhandlingsbordet. Der oppnådde organisasjonen 200 millioner kroner ekstra. Og endret profil. Forhandlingsgevinsten var størst for korn, heter det i oppsummeringen. Bondelaget har nok sine ord i behold. Korn gikk fra et kraftig minus til null. For en seier.

Forhandlingsgevinsten var ikke større enn at Bondelaget nok hadde tålt å bryte. Til og med kornbønder kan la seg overtale til å blø for fellesskapet hvis uretten er stor nok. Det visste statens forhandlere. Det var derfor de lirket jokeren ut av lomma i siste runde: Økt tollvern for norske melkekyr. Det var sukkerbiten Bondelaget trengte for å skrive under på avtalen.

Forhandlinger er i seg et spill. Godt spill fordrer gode strategier. Her har statens strateger spilt så godt, at de har klart å slepe Bondelaget gjennom hele forhandlingene. Ved å gå ut med et tilbud med uakseptabel profil, tvang staten Bondelaget til forhandlinger. Det ble skapt en illusjon om at bøndene oppnådde mer enn 200 millioner kroner i forhandlingsgevinst. Med tollvernet på kjøpet, aksepterte Bondelaget en avtale som ikke gir bonden kronemessig lik inntektsutvikling som oss andre, stikk i strid med det på forhånd ufravikelige kravet.

Staten la ut giftig åte. Bøndene bet riktignok ikke på det, men da de var opptatt med å nøytralisere giften, klappet fella igjen over dem. Resultatet er det samme, og bonden blir flådd.

Reaksjonene ute blant bøndene er sterke. På Nationens nettsider blir Bondelaget hudflettet av medlemmene sine. Noen av dem varsler utmeldelse. Selv om det gjerne er de mest opprørte som taster seg opp på internett, er det ikke tvil om at Bondelaget har en tung oppgave foran seg når organisasjonen skal forsvare avtalen.

Men hva kunne Bondelaget egentlig gjøre? Gjennom vekselvis «slem» og «snill stat»-strategi ble organisasjonen lokket fram til en avtale. Hadde det blitt brudd, mistet ikke bøndene bare tollvernet og 200 millioner kroner, men også en noenlunde levelig profil. Og hadde Bondelaget likevel valgt å bryte, hvem skulle organisasjonen alliere seg med i kampen om økte jordbruksinntekter?

Opposisjonen? Nei. Det er nok å nevne Høyre og Fremskrittspartiet.

Media? Nei. Når avisene oppsummerer jordbruksoppgjørets 0,5 prosents effekt på matvareprisene med titler som «Dagros vant - du tapte» og «Norges Bondelag melket staten», er det lite å hente der i gården.

Forbrukerne? Nei. Når forbrukerne i fjor valgte å foreta 6,2 millioner dagsturer til utlandet for å handle mat for fire milliarder kroner, vitner det om relativt svak betalingsvilje.

Hvis media lagde skandaleoppslag om bøndenes inntektsnivå ville det gjort inntrykk på forbrukerne. Så kunne partiene kappes om å gjenreise norsk landbruk. Det er bare å starte, tallene er fritt tilgjengelige.

Men i mellomtiden må vi leve med 400 gram kjøttdeig til 29,90 og et Bondelag uten særlig forhandlingsmuligheter.

Kato Nykvist er kommentator i Nationen



Publisert onsdag 19.05.2010 kl. 07:42 (Sist endret onsdag 19.05.2010 kl. 10:16)

Endre kanal
Endre kanal
Endre kanal
Endre kanal
• Se flere programmer, med omtale »
Siste innenriks
Siste utenriks
Siste sport
Adresse:

Schweigaardsgate 34A
Boks 9390 Grønland
0135 Oslo

Telefon:

21 31 00 00

Fax:

21 31 00 90

FOR TIPS
Telefon:

21 31 00 13 / 21 31 00 34

Tips Nationen
Tips webredaksjonen

Sjefredaktør:

Mari Velsand

Nyhetsredaktør:

Rino Andersen

Nettsjef:

Sissel Ambjør

Salgssjef internett:

Hans Jørgen Zambrano

Telefon:

21 31 00 73 / 911 98 998

Redaktøransvar
Google Analytics Alternative