Frivillighet er et regnskap uten tall

Frivillighet og dugnad er plussord. Det handler om barn og eldre, kultur og idrett. Og om innsats for fattige, syke og andre trengende. Mye frivillig jobb legges også ned i politikk, fagforeningsarbeid og organisasjoner. Klart vi er for frivillig arbeid. Men likevel, det passer ofte dårlig å delta.

Hva om vi bidrar med noen ekstra kroner i stedet? Vi møter stadig oftere det velvillige spørsmålet, på foreldremøter, i idrettslaget og i velforeningen. Enkelte ganger er det faktisk valgfritt: Pengebidrag eller arbeidsinnsats. Noen mener de har mer penger enn tid. For andre er det omvendt.

Greit nok, kanskje? Frivillig arbeid skal jo være frivillig. Og hvis korpset får nye instrumenter og ungene får fotballtrener, er det vel ikke så avgjørende hvor pengene kommer fra. Alle behøver ikke svette seg gjennom støvete loppemarkeder, steke vafler på eldresenteret, servere suppe til de forfrosne eller delta i lokalpolitiske vervekampanjer, for å øke lykken her i landet.

Eller er det akkurat det vi må?

«Frivillig arbeid gir livskvalitet», var tittelen på en artikkel her i avisa nylig. Saken handlet om en ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Rapporten viser at frivillig sektor i realiteten er mer enn ulønnet arbeid innen kultur og velferd. «Organisasjonene er en arena for å danne sosiale forbindelser og fungerer som skole i demokrati.» «Et bredt organisasjonsliv spiller en stor rolle for tilliten i et samfunn». «Og tillit er vesentlig i arbeidet med å bygge en bærekraftig økonomi, et stabilt samfunn og tilfredse borgere».

Demokrati og tillit. Bærekraftig økonomi. Stabilt samfunn og tilfredse borgere. Sitatene er hentet fra forsker Jill Loga. Det er så man får lyst til å spørre om forskeren ikke overdriver betydningen av frivilligheten en smule. Vi har da lover og regler, politikere, fagfolk og et vel av institusjoner til å ordne opp for oss, her i landet også. «Frivillighet betyr økt livskvalitet og lykke», fortsetter Jill Loga til, uten blygsel.

Ja vel, la oss teste påstandene etter fattig evne. La oss tenke tilbake, på alle dugnader vi har vært med på, og noen organisasjoner vi har vært en del av. La oss huske folk vi har planlagt og sjauet sammen med, løftet og ledd i lag med. For ikke å snakke om ildsjelene vi har møtt, som har bidratt i barnas fritid eller til arrangementer vi selv har hatt glede av. Eller folk vi har skrevet om i avisa. Dem er det også blitt noen av. Det er gøy å skrive om mennesker som vil noe og som gjør det, selv om det ikke gir penger i egen lommebok.

Hva er det vi har opplevd i disse fellesskapene? Jo, vi har måttet bidra og bli enige. Vi har vært nødt til å ta hensyn, og vi har bøyd oss støvet for andres iver og evner, for inn-sats og stå-på vilje. Vi har kjent gleden og takknemligheten over å få være med på laget. Og vi har sett at det finnes mennesker som bryr seg, som gjør en innsats av genuin entusiasme eller av ansvarsfølelse for andre. Plutselig har vi glemt at vi slett ikke hadde tid til dette. Borte er bekymringene over alt vi skulle ha gjort på egen teig.

Forsker Jill Loga kaller det øvelse i samarbeid og demokrati. Det er nok ikke uten grunn at prestisjeuniversiteter ute i verden legger stor vekt på bakgrunn i frivillig arbeid, når de tar opp studenter til sine studier.

Da utenriksminister Jonas Gahr Støre var gjesteredaktør i Dagbladets Magasinet sist sommer, valgte han møter mellom mennesker som et gjennomgangstema. Man kunne tenkt han ville fokusert på større forhold, verdensministeren vår. I stedet fikk han laget ulike artikler om nære relasjoner. Og han snakket selv langt og klokt om et lands sosiale kapital. Det er den kapitalen som avhenger av tillit mellom innbyggerne.

«Tilliten mellom folk bygges eller svekkes på de arenaene der folk møtes, som i nabolag, skole, arbeid, fritid», sa Støre i Magasinet. «Derfor er det viktig å fokusere på fellesskapsarenaene og å tydeliggjøre nettopp dette, at vi blir til i møtet med hverandre». Støre har ved flere anledninger pekt på dugnadene og det frivillige feltet som viktige møteplasser, blant annet i integreringsarbeidet.

Statistisk sentralbyrå mener at frivilligheten i Norge kan omregnes til over 110.000 års-verk. Det kan høres imponerende ut. Men hva skal vi egentlig med det tallet? Årsverk handler om økonomi, om kroner og øre. Frivillighet handler om tillit, demokrati og forhold mellom mennesker. Det er et regnskap med andre verdier og størrelser.

Drude Beer er kommentator i Nationen



Publisert torsdag 11.03.2010 kl. 09:22 (sist endret torsdag 11.03.2010 kl. 09:22)