Har verden lært av finanskrisa? Dette er tusenkronersspørsmålet verden rundt, etter at bobla begynte å sprekke for tre år siden.

Noen har lært. Norske kommuner har sluttet å tro at det et sted ute i verden finnes en uuttømmelig kilde som vil drysse penger over dem som kjøper papirer de ikke forstår. Også folk som har mistet sparepengene, har sluttet å tro på julenissen.

Politikere flest synes å ha lært at den spekulative finansindustrien ikke har noe med verdiskaping å gjøre. Ordet kasinoøkonomi har etablert seg langt inn på høyresida i politikken. Kapitalismens forsvarere har mest å tape.

President Barack Obama foreslår radikale endringer for bankene. Han vil ha slutt på høye bonuser, krever tilbake krisepenger og vil ha et skille mellom vanlig bankvirksomhet og finansspekulasjon. Konservative Nikolas Sarkozy ordlegger seg som en ivrig Attac-medarbeider. Han langet ut mot bankene da han hadde ordet i Davos nylig, og ville ha slutt på grådighet som setter velferden til folk flest i fare.

Men noen har ikke lært. Alexander Dibelius, leder den tyske avdelingen av den amerikanske storbanken Goldman Sachs, holdt i midten av januar et foredrag på en økonomisk høyskole. Her sa han at banker ikke har noen forpliktelser overfor fellesskapet. Bankene tjener samfunnet best med å tjene penger, mente han.

Dibelius har sikkert alltid sagt det samme. Ideen om at det ikke finnes noe samfunn har vært mantra i finansaristokratiet i flere tiår. Men nå haglet protestene mot ham. Publikum hadde endret seg. Reaksjonene kom ikke minst fra konservative og liberale politikere.

I tysk debatt er Dibelius blitt selve symbolet på at finanseliten ikke har lært og at den har mistet bakkekontakten. Når bankene har fått milliardstøtte fra fellesskapet, kan de ikke late som om fellesskapet ikke finnes. Goldman Sachs har riktignok gjort opp for seg. Men uten statlig støtte ville ikke banken være i stand til å tjene penger igjen i dag.

Finansindustrien har ivret for å slippe unna alle statlige bånd. Men den visste veldig godt hvor den hørte hjemme da krisa kom. Bankene fant ut hvilket sosialkontor de sognet til, for å si det sånn. De fant riktig luke.

Den som har kunnet lene seg på fellesskapet, kan ikke avskrive fellesskapet. Nå blir bankene minnet om den gamle regel at penger og eiendom forplikter. Det er ikke lenger en selvfølge at finansaristokratiet skal kunne skumme fløten uten å gi noe tilbake. Men det er vanskeligere å lære for den som har makt og dermed er vant til å kunne sette sin vilje gjennom.

Når makta dessuten er kombinert med en fundamentalistisk ideologi, tar det enda mer tid før ny erkjennelse trenger gjennom. Kasinoet er åpnet igjen. Det spekuleres igjen med penger på tvers av landegrenser, frikoblet fra realøkonomien. Mens vanlige bedrifter sliter med å få kreditt. Bankene tjener også fett på statlige konjunkturprogram og låneopptak. For å si det forenklet så påløper det gebyrer når staten trekker gullkortet.

I det gjenåpnede kasinoet flyter det bonuser og utbytter. Andre må slite med ettervirkningene av finanskrisa i mange år framover. For dem virker det urimelig at de som fikk de største subsidiene fra samfunnet, skal kunne late som om ingen ting er hendt. Dette slår nå tilbake, folk har fått nok. Pengenes herrer har havnet i en legitimitetskrise.

I referatene fra det økonomiske toppmøtet i Davos virker det som om mange har forstått tegningen. Davos er den globale elitens selvoppnevnte forum. Men selvgodheten er mindre enn før. Også i fjor var en begynnende selvransakelse. Nå synes gjennomgangstonen å ha vært at dersom ikke den økonomiske eliten endrer seg, vil staten gripe inn.

Så langt er ingen store reguleringen gjennomført overfor kasinoet. Den amerikanske Harvard-professoren Philippe Aghion mener verden ikke har lært av krisa. Brannvesenet har bare slukket brannen, sier han til Berliner Zeitung: Det gjenstår å lage nye brannforskrifter.

En annen Harvard-økonom, Rosabeth Moss Kanter, mener konsernene må begynne å interessere seg for ekte behov og forstå seg selv som en del av samfunnet for å lykkes. Hun trakk fram næringslivsguruen Peter Drucker, som alt for 20 år siden advarte mot for stor avstand mellom lederlønninger og normale lønninger. Siden da har forskjellene tidoblet seg i USA, og økt i hele verden

I USA er forskjellene nå større enn på 20-tallet. I Tyskland lever hver femte i fattigdom. Noen begynner å forstå at dersom følelsen av urettferdighet fortsetter å vokse, vil det slå tilbake i form av ustabile samfunn.

Den amerikanske økonomen Nouriel Roubini forutsa finanskrisa nokså nøyaktig. Nå tror han det er en ny finansboble på gang, og at også den en dag vil sprekke. Tusenkronersspørsmålet er ubesvart. Det gjenstår å se om Obama, Sarkozy & co. har det bare i kjeften når de vil stanse bobleøkonomien.

Kari Gåsvatn er kommentator i Nationen