Klima for matsikkerhet

Klima er hett stoff i avisene for tiden. Det skyldes selvsagt klimatoppmøtet som pågår i København. Møtet er utpekt som et skjebnemøte, klodens kanskje viktigste forhandlingsmøte noen sinne.

På forhånd uttalte verdenslederne at fiasko i København ikke er et alternativ. Konsekvensene vil være fryktelige. Men allerede før forhandlingene startet, ble ambisjonene nedjustert fra å lage en juridisk folkerettslig bindende avtale til å lage en «politisk avtale».

Til tross for alvoret har forhandlingene så langt stått i stampe. I forhandlingsdokumentene markeres uenighet med klammeparenteser [eksempel]. Tekstene er fortsatt spekket med dem. Dagens Næringsliv rapporterte i går at klammene rundt [Mother Earth] forsvant i en av tekstene. Framskrittet skyldtes en modig brasiliansk forhandler som utbrøt at man tross alt ikke kan sette moder jord i klammer.

I går og i dag lander privatfly med statsledere i kø på Kastrup. Nå er det opp til dem til å klare det forhandlingsledere og ministre så langt ikke har maktet - å bevege sine egne posisjoner i den grad at det er mulig å oppnå nødvendige kompromisser med andre.

I dag ankommer også vår egen landbruks- og matminister Lars Peder Brekk København. Han har i lang tid snakket på inn- og utpust om hvor viktig det er å gi matsikkerhet en sentral plass i klimaforhandlingene. En kan ikke løse klimaspørsmålet uten at en samtidig løser sultproblemene i verden, lyder Brekks mantra. Men når det kommer til de konkrete tiltakene, handler klimaforhandlingene først og fremst om utslippsreduksjoner av klimagasser og finansiering av nødvendig klimatilpasning i fattige land. Hva skjer med da med matsikkerheten, når landene åpenbart har nok med å håndtere selv disse spørsmålene i forhandlingene?

Matsikkerhetsspørsmålet er faktisk det mest sentrale i klimadebatten. Selv om spektakulære fenomener som havstigning og naturkatastrofer stjeler medias oppmerksomhet, er det folks tilgang til mat og vann som dypest sett er det aller viktigste spørsmålet i København. Lokalt, for dem som rammes av det, vil selvsagt havstigning være skrekkelig. Men klimaendringenes virkning på den samlede matproduksjonen er en altomfattende, global trussel.

En eventuell København-avtale vil i seg selv ikke løse verdens matproblem. Men avtalen kan forankre matsikkerhet som et avgjørende premiss for det videre klimaarbeidet. Det er dette som er landbruksministerens store mål for København.

Brekk har brukt mye tid og energi på å tegne en større himmel over norsk landbrukspolitikk. Han har levert en klimamelding for landbruket, og bruker enhver anledning til å messe om matsikkerhet. Ikke bare for innvortes politisk bruk i Norge, men også i møter med kolleger og viktige organisasjoner rundt om i verden. Og fra å være et helt fraværende perspektiv i forhandlingene om en ny WTO-avtale for handel med mat, er matsikkerhet i ferd med å etablere seg som et premiss også for disse forhandlingene.

Landbruksministeren har aldri betraktet København som et endepunkt for matspørsmålet. København er bare et skritt på veien mot en bedre regulering av produksjon og handel av mat. Her vil WTO-forhandlingene spille en helt sentral rolle. En klimaavtale i København kan bidra til å flytte fokuset fra frihandelsideologi til forsyningssikkerhet.

I praksis handler dette om den norske regjeringens WTO-posisjon, alle lands rett til å produsere mat for egen befolkning. Mat er ikke en hvilken som helst vare. En kan ikke overlate det til markedet alene å regulere matproduksjonen. Den trenger beskyttelse.

Verdensklimaet er vel neppe så endret at markedsliberalistene har rukket å oppgi sin ideologi. Derfor vil Brekk fortsatt bli kritisert for å løpe sine egnes ærend. Det vil påstås at hans internasjonale klimaengasjement er et skalkeskjul for å bygge tollmurer rundt den norske landbruksnæringens særinteresser.

Dessverre er ikke matproduksjon en særinteresse. Klimaendringene vil svekke jordbruksarealenes produksjonskapasitet. En milliard mennesker sulter allerede. Verdens befolkning øker fortsatt. Verdens matproduksjon må økes med 70 prosent innen 2050. Mat er i aller høyeste grad en fellesinteresse. Også den norske.

I dag er det ingen som vet hva som kommer ut av København. Vi vet ikke engang om det blir noen avtale. Og langt mindre om Brekk får oppfylt sitt ønske om å plassere matsikkerhet som et sentralt premiss.

Uansett utfall må kampen for matsikkerhet fortsette. Det handler om å tilpasse jordbruket et nytt klima, og det handler om å regulere handelen på en måte som ikke undergraver den livsviktige produksjonen av mat.

Kato Nykvist er konstituert politisk redaktør i Nationen