Når landbruket taler i koder

Slik det er i dag vil du for eksempel bruke flere dagsverk på å sette deg inn i alle rettigheter og plikter som omfatter et arbeidssøkende medlem av folketrygden. Vil du finne ut hvor mye dagpenger du har krav på, må du blant annet vite at «arbeidsinntekt som er utbetalt i siste avsluttede eller de tre sist avsluttede kalenderårene, tas med i beregningsgrunnlaget uten hensyn til om inntekten har vært lagt til grunn for en tidligere dagpengeperiode.»

Dette er faktisk forståelig hvis du bare beregner deg nok tid. Verre blir det hvis du skal sette deg inn i EU-parlamentets rådsdirektiv om visse sider ved forbrukerkjøp - oversatt på følgende vis: «En beføyelse er uforholdsmessig dersom den ville påføre selgeren kostnader som er urimelige i forhold til kostnadene ved en annen beføyelse.»

Sammen med Direktoratet for forvaltning og IKT, jobber Språkrådet med prosjektet «Klart språk i staten», som skal få bukt med ugjennomtrengelig byråkratspråk. Blant annet er det laget en ordliste, «Kansellisten», som skal hjelpe byråkratene å lette på formuleringene. Språkrådet omtaler prosjektet som et demokratiprosjekt. Det er et demokratisk problem hvis folk ikke forstår brevene som kommer fra det offentlige.

Dette er et kjempeviktig prosjekt. Som Språkrådet påpeker, språket skal ikke være en barriere mellom myndigheter og enkeltmennesker.

Men kanskje Språkrådet kunne tatt seg en tur innom landbruket også? I sin tale til landsmøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, advarte landbruks- og matminister Lars Peder Brekk næringa mot å bruke et stammespråk som ikke blir forstått av andre. Han pekte på at norsk landbruk er avhengig av at befolkningen anerkjenner landbrukets betydning. Skal bøndene vinne hjertene for norsk landbruk, må de snakke et språk folk flest forstår.

Norske bønder er jordnære nok, det er ikke det. Men de omgir seg gjerne med begreper som folk utenfor næringa ikke umiddelbart forstår. Avdrått, bonitet og arrondering er kanskje presise faguttrykk i fjøset, på åkeren og i skogen. Men som i alle andre fag, kan uttrykkene skape avstand til alle dem som ikke er en del av det.

Enda verre blir det når landbruket skal diskutere sine rammevilkår med omverdenen. I dag er jordbruket helt avhengig av publikums «goodwill»i den forstand at betydelige deler av jordbrukets inntekter kommer via statsbudsjettet. Skattebetalerne har et rimelig krav på å vite hva pengene går til. Da er stammespråk som prisnedskrivning på korn, produksjonstilskudd for ammeku og soneinndelinger, som gresk å regne for de fleste av oss. Vi trenger ikke å bli ledet inn i et villnis av snirklete støtteordninger. Det vi trenger er klar og tydelig tale om hvorfor vi må ha norsk matproduksjon, og hvordan det kan oppnås.

Jeg skjønner at det er vanskelig for landbrukets folk å snakke lettfattelig til folk flest når de ikke engang klarer å kommunisere tydelig med hverandre. Her i Nationen får vi ofte tilsendt jordbruksfaglige leserbrev og kronikker som både er for lange og for lite poengterte. Avsenderne kvier seg i det lengste for å gjøre noe med dem. Det står nemlig så mye mellom linjene!

Jeg har jobbet i Nationen siden 1995. Jeg har bedrevet en drabelig dose landbruksjournalistikk, for å si den sånn. Men fortsatt tar jeg meg i å ønske meg en dekoder - en slags signalomformer som kan oversette underforstått tale til klar tale. Jeg opplever stadig vekk at poenget går meg hus forbi - rett og slett fordi det aldri ble uttalt.

Ikke en gang når bøndene krangler, kommer uenigheten til overflata. Den skal helst vake under vannskorpa, kun synlig for dem med riktig dykkerutstyr, de innvidde.

Kanskje er det ikke tilfeldig at det oppstår så mye bråk og turbulens når landbrukets ulike organisasjoner skal velge sine ledere. Både Bondelaget, Småbrukarlaget, Felleskjøpet og Nortura har hatt håpløse valgprosesser de siste par årene. Når signalene er utydelige, blir det gjerne skurr på linja.

I subkulturer utvikler det seg gjerne egne koder. Hvis kodene fungerer ekskluderende på de som står utenfor, har man skaffet seg et problem. Men bøndenes problem er større enn byråkratenes. Kontorotter overlever alt. Bøndene er derimot avhengige av å bli forstått.

Kato Nykvist er konstituert politisk redaktør i Nationen