Ung mor - kjipt eller kult?

Mammabøkene handler mest om forventningspress, sukk og stønn, og «hjelp, jeg har ikke tid til å gå på treninga lenger». Denne uka kom det en litt annerledes mammabok, av og om de aller yngste mødrene. Den handler blant annet om å være 17 år og gå på svangerskapskurs med bare kvinner på 30 pluss. Og om at ingen gratulerer en tenåringsjente med at hun venter barn.

Boka «Ikke bare mamma»av Line Konstali viser at det som var «normal»mamma-alder for bare en generasjon siden, i dag blir sett på som en liten katastrofe. «Jeg var 21 år da jeg ble mamma og jenta vår var planlagt. Likevel ble jeg spurt om jeg hadde tenkt å ta abort», skriver en ung mor i boka. I 1970 var omtrent 40 prosent av alle fødende mellom 20-24-år. I dag er fødsler i denne aldersgruppa halvert.

«Ikke bare mamma»er et møte med kvinner som har fått barn i tenårene eller tidlig 20-årene. Felles er frykten for det motsatte forventningspresset: Forventningen om at dette kommer til å gå ganske dårlig. Faren til en av jentene i boka sa til datteren som ble gravid på videregående, 17 år gammel, at hun kom til å bli sosialklient hvis hun ikke tok abort. Da den unge moren, Line Emilie, sto på scenen og tok i mot vitnesbyrd for avsluttet skolegang, med barn på armen, klappet hele salen. Faren ba om unnskyldning. I dag går 21-åringen på førskoleutdanning. Ung-mor-katastrofen er blitt et «karrierefortrinn».

Den lille boka forteller mange gripende, og imponerende, små livshistorier. De unge mammaene innrømmer at småbarnslivet kan være et slit, men de er mest opptatt av lykken og gleden over å mestre mammarollen.

Konstalis «alternative mammabok»går inn flere aktuelle debatter. En av dem er abortdebatten, som vi egentlig begravde for tretti år siden. Den andre er debatten om fødselspenger, også kalt «Willoch-debatten». En av Kåre Willochs kampsaker de siste årene har vært det usosiale i at unge kvinner som ikke er i jobb, ofte fordi de er studenter, ikke får mer enn 35.000 kroner i fødselspenger. Yrkesaktive får opptil 400000, basert på fast lønn. De to debattene krysser hverandre i spørsmålet om hvorfor tallet på aborter mellom 21 og 25 år stadig øker. Halvparten av kvinner som blir gravide under 25 år, tar abort. Er de høye aborttallene resultat av politisk styring? Ville flere ønsket seg barn i ung alder, kanskje i studietiden, med andre regler for fødselspenger? 15 prosent av norske kvinner under 26 år har tatt abort.

I et innlegg i Aftenposten i sommer skrev Anne Eskild, professor på Kvinneklinikken på Akershus universitetssykehus, at det snart er like mange fødsler blant mødre mellom 35 og 40 år, som mellom 20 og 25. Men tallet på ufrivillig barnløse stiger. Fruktbarheten synker og svangerskapskomplikasjonene øker etter fylte 35 år. Likevel har vi altså en trygdeordning som gir et politisk signal om at fødsler blant yngre kvinner eller kvinner uten fast lønnsarbeid ikke er ønskelig. Dagens trygdeordninger er ikke tilpasset fruktbarhetens biologi, men arbeidslinja, sier Eskild.

Professor Eskild våger også å antyde at rent samfunnsmessig kunne det vært en fordel om flere fikk sine barn i studietiden, eller i andre perioder av livet uten lønnsarbeid. Da ville arbeidslivet slippe så mange foreldrepermisjoner. Eskild får støtte av kollega Arne Sunde, professor og sjef for fertilitetsseksjonen på St. Olavs Hospital: «Fra naturens side er det lagt opp slik at du skal få barn i 20-årene. Fra 35 går den naturlige fruktbarheten nedover og fra 40 år stuper den. Naturen har lagt det opp slik fordi du skal rekke å bli bestemor og hjelpe til med din datters barn».

Snakk om å be om bråk! Både Eskild og Sunde ble møtt med rabalder. «Som kvinne er du fritt vilt. Alle har rett til å be deg føde. Sånn går det når biologien får legge føringer for hvordan kvinner skal leve», svarte blant annet journalist i tidsskriftet Fett, Anne Bitsch, i en Aftenposten-kronikk.

Det er få ting som skaper så mye debatt som spørsmålet om når kvinner skal føde. 70-tallsfeminismen la premissene: «Kvinne, bestem over din egen kropp». Et selvfølgelig krav. Men et sted underveis er det blitt ufikst og ulønnsomt å få barn, særlig blant høyt utdannete i byene, før utdanning, bolig og bil er på plass. Unge mødre som velger annerledes, har ingen pressgrupper som taler deres sak.

Derfor er det herlig ukorrekt med en bok om pur unge mødre. Og med en debatt der leger provoserer med å minne om biologiens lover. Akkurat nå er det spennende å se hva vår nye barneminister Audun Lysbakken gjør med regler om fødselspengene. I sitt første stortingsinnlegg som statsråd, lovet han at han skulle se på saken. Kanskje blir det SVs Audun Lysbakken (32) og Høyres Kåre Willoch (81) som kjemper igjennom det som burde vært en feministisk fanesak i dag.

Drude Beer er kommentator i Nationen