Kvinne blant krigere

Afghanske Malalai Joya var nylig i Norge for å snakke om sin bok «Kvinne blant krigsherrer». Mange mener Malalai Joya burde fått året Nobels fredsspris. Den 31 år gamle afghanske kvinnen har arbeidet illegalt for utdanning av kvinner, for demokrati og for fred i Afghanistan siden hun var tenåring. Joya lever i konstant livsfare. Hun har vært valgt inn i og kastet ut av parlamentet, en forsamling hun hevder er satt sammen av korrupte, kvinneundertykkende og kriminelle krigsherrer. Malalai Joya er kalt Afghanistans modigste stemme.

Da Joya var i Norge i september, sa hun at USAs, Natos - og Norges - tilstedeværelse i Afghanistan er en tragedie for landet. Hun ba vestlige land velge ny taktikk. Få dager etter at Malalai Joya forlot Norge, ga vi fredsprisen til verdens mektigste mann, som har lovet verden å trappe opp krigen i Malalais land.

Barack Obama meldte forrige uke at USA skal sende ytterligere 45000 soldater til Afghanistan, i tillegg til de 68000 soldatene som allerede er der. Krigen i Afghanistan er i Obamas hode avgjørende for krigen mot terror. Natos nye generalsekretær Anders Fohg Rasmussen ber om at de allierte også må sende flere soldater.

Her hjemme diskuteres det for tiden om regjeringen egentlig trapper ned eller opp, eller bare endrer litt på, det militære engasjement i landet. Teksten i forsvarsbudsjettet har skapt uklarhet. Men fortsatt preges den norske Afghanistan-strategien mest av budskapet «Hysj, vi er i krig». Selv Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet foretrekker å snakke om skoler og sykehus, framfor å rapportere om soldater og krigshandlinger.

Det er på tide at norske myndigheter står opp for det de driver med og innrømmer at dette er krig, på ordentlig. Dette er ikke bistand, med noen hundre soldater attåt. Sannheten er at vi har vært med i en krig i åtte år, som har kostet mer enn 4000 sivile afghanske liv. Fire norske soldater er drept i felt.

Men det høyst forståelig at norske politikere foretrekker å legger seg på en hysj- og bistandslinje. Noe annet er det adskillig vanskeligere å få støtte for i Norge. For oss er krigen i Afghanistan for langt borte, og frykten for terror her i landet er for teoretisk. Sånt er noe som skjer i New York, London og Madrid. Norge har tradisjon for bistand, ikke for krig og okkupasjon. Problemet er likevel at fredelige bistand ikke forsvarer utkommandering av norske soldater på krigsoppdrag. Krigere må være forberedt på å drepe og dø. Norsk opinion er ikke klar for en sånn krig. Derfor vrir politikerne seg, og snakker om alt det andre.

Når uviljen mot norsk deltakelse i Afghanistankrigen diskuteres ute blant folk, er det en velkjent argumentasjonsrekke som gjerne dukker opp. Den går på at dess flere drepte sivile i Afghanistan, på markedsplasser og i brylluper, dess mer blodrødt hat og flere selvmordsbombere på vei ut i verden. Snart vil en av dem dukke opp et sted nær deg. Derfor må Norge komme seg ut av krigen fortere en svint.

Argumentasjonen er riktig. Den punkterer Afghanistan-krigen som et fornuftig anti-terror-prosjekt. Dess flere drepte, dess mer hat, dess mer terror. Men selv om man rundt norske kaffebord frykter terror-bombere på Oslo S, er dette bare en liten del av det store afghanske drama. En «ydmyk»fredsprisvinner på Oslo-besøk i desember, blir neppe beveget til fred av interne norske bombe-bekymringene.

Malalai Joyas bok gir andre og mer dyptpløyende grunner for at verden, og Norge, må bidra til en rask avslutning på krigen i Afghanistan. Joya, født i april 1978, tre dager før den sovjetiske invasjonen, har levd hele livet med okkupasjon, borgerkrig og grusom behandling av vanlige borgere og undertrykte kvinner. Hun er likevel overbevist om at den militære «hjelpen»verden i dag gir Afghanistan, er en forbannelse for landet. Hun bøyer seg ikke for påstanden om at hvis de allierte trekker seg ut, vil landet bli revet i stykker av borgerkrig. Malalai Joya mener afghanerne må ordne opp selv, til tross for at det kan koste dyrt. Hun hevder at USAs engasjement handler om mer enn krig mot terror. USAs krig handler også om makt i et strategisk viktig område. Og støtten til president Hamir Karzais regjering er, i følge Joya, en støtte til korrupte krigsherrer, til rettsløshet og heroinproduksjon. Regjeringen skaper ikke den sikkerheten som skal til for å bygge opp landbruk, skole, helse- og rettsvesen. Derfor søker folk til Taliban, for å få trygghet.

Malalai Joya har flere ganger ropt sine anklager ut over rasende, afghanske paramentsmedlemmer. Hun må alltid ha sikkerhetsvakter rundt seg, også inne i parlamentet. Hennes kamp er blitt radio- og tv-overført til store deler av verden.

Boka «Kvinne blant krigsherrer»er gitt ut i 19 land. Den gir flere avgjørende grunner for å avslutte den ulykkelige krigen i Afghanistan, enn norsk frykt for terror og død på Oslo S.

Drude Beer er kommentator i Nationen