Den sørsamiske kulturen står i fare for å bukke under. Sørsamisk, med anslagsvis 500 brukere, er satt på Unescos liste over alvorlig truede språk. At seks sørsamiske ungdommer har tatt sitt eget liv de siste årene, har satt støkk i den sørsamiske befolkningen. Den frykter at de usikre framtidsutsiktene er en medvirkende årsak til den dystre statistikken.
Vi minnes med gru vinterens skandaløse høringsuttalelse fra Rørosbygdenes Skogeierlag, som krevde gentesting av en navngitt reindriftsfamilie i nærområdet fordi den framsto som for intelligent til å tilhøre urbefolkningen.
Kryssende arealinteresser, særlig med landbruket, er en vedvarende kime til konflikt mellom urfolk og lokalbefolkning. Blant annet er en fiskerettsstrid i Tydal anket til Høyesterett, der grunneiere avviser samenes fiskerett i en oppdemt innsjø fra 1971 fordi samene dermed ikke kan påberope seg «alders tids bruk». Samene påpeker på sin side at innsjøen oversvømmer tidligere beiteområder. At de skal miste rettigheter fordi samfunnet etablerte et vannspeil framstår for dem som absurd.
Likevel er det trusselen fra selve storsamfunnet som utgjør den største faren. Myndighetenes rovdyrpolitikk er i ferd med å kvele sørsamenes kulturelle bærebjelke –reindriften. Økende bestander av jerv, gaupe og ørn er både en økonomisk og menneskelig belastning for en meget sårbar næring.
Landbruksminister Lars Peder Brekk har anerkjent problemet, og slår fast at rovdyrtrykket er for høyt. Han har bedt Miljøverndepartementet ta rev i seilene og sette urfolk foran rovdyr. Brekk mener sørsamene bør få en friere rolle i forhold til forvaltningen av rovdyrene lokalt. Til og med Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag åpner for å justere rovdyrpolitikken lokalt, av hensyn til sørsamene.
Da burde til og med Miljøverndepartementet finne mot til å sikre den sørsamiske reindriftsnæringen levelige vilkår. Nå er det satt ned en hurtigarbeidende arbeidsgruppe. Det må følges opp med hurtig handling. En minoritets eksistensgrunnlag står på spill.
27.05.2009 18:00
