Nye målinger viser at Høyre og Frp kan få flertall sammen ved neste stortingsvalg. Da blir Høyre nødt til å holde sitt løfte til velgerne - å bidra til regjeringsskifte. Men en slik seier kan også bli et sviende nederlag for Høyre: En regjering der Høyre er en maktesløs lillebror til Frp.

Skal dette går bra, må Høyre bli sterkere, sier Høyres egne. De trygler velgerne om å bidra. Men skal velgerne bry seg om Høyre, er det ikke godt nok å være Frp light. For øyeblikket står Høyre alt for ofte fram som en light-variant av Fremskrittspartiet.

I forrige uke gikk debatten om statlig eierskap i norske bedrifter. Frp vil halvere statlig eierskap. Høyre vil også selge, men ikke så fort og ikke så mye som Frp. Meldte Høyre.

Slik er Høyres politikk på stadig flere områder. «Ikke så fort og ikke så mye som Frp». Ta asylpolitikken: Vi må la dem forstå at det ikke er enkelt å få oppholdstillatelse i Norge, sier Erna Solberg. En lett-variant av Frps: Kriminelle og lykkejegere. La oss heller opprette asylmottak i nabolandene til der de kommer fra.

Og helse og omsorg: Mer privat, flere valgmuligheter, krever Høyre. Mens Frp løper lina helt ut og vil ha full valgfrihet innenfor all velferd. Privat eller offentlig, hver borger skal få en «sjekk» og kan betale for det tilbudet de mener er best, med Frp.

For ikke å snakke om landbruksstøtten. Frp går for fort fram, sa tidligere Unge Høyre leder Torbjørn Røe Isaksen her forleden. Vi kan jo ikke ta fra folk levebrødet over natten, forklarte Isaksen. Høyre skal nok vende opp ned på norsk landbruk, med ikke så fort og ikke så mye som Frp.

Ikke noe parti vinner fram på å være light-variant av et annet. Skal Høyre ha noen sjanse, må partiet finne tilbake til seg selv som ekte vare. Man må pusse opp merkevaren Høyre, det handler om verdier og om ansvar. I et kappløp med Frp på liberalismens uoversiktlige vei, taper Høyre både identitet og velgere.

Forrige gang Høyre satt i regjering brant partiet seg på stoppeklokke-politikken. Men allerede i god tid før kommunevalget for ett år siden snudde Erna Solberg. Hun snakket om varme og kvalitet, i stedet for fart og kvantitet. Her er det bare å kaste på mer køl fram mot stortingsvalget neste år. Velgerne vil belønne det partiet som med størst troverdighet kan love å ta seg av våre gamle. Ingen av oss vil at bestemor skal dø på do.

Høyres oppslutning nærmer seg historisk lavmål. Nå må Høyre bygge ut og reklamere med sine tradisjoner innen konservativt samfunnsansvar. I kontrast til Frps endeløse snakk om mer penger i hvermansens lommebok. Og til frp'erens drøm om grenseløs frihet, som om livet var en evig reprise på Sex og singelliv.

Et godt råd til Høyre må være å ta en Willoch. Minst én. Det betyr at Høyre må bekymre seg for familie- og barnepolitikk, i videste forstand. Og for klimatrusselen. Willoch er dypt og alvorlig bekymret for klima.

Det burde Høyre også være. Fordi klima engasjerer velgerne. Og fordi dagens regjering har skuslet bort mye av initiativet og troverdigheten på området. Men den viktigste valgtaktiske grunnen til at Høyre må satse høyt og tydelig på konkrete klimapolitiske tiltak i valgåret, er at dette kan gjøre uten fare for å bli Frp light. Frp har ingen klimapolitikk. Her har Høyre sjansen til å bli en reell konkurrent både til de rødgrønne, og til Frp. Den rollen trenger Høyre i valgkampen.

Men i årene som kommer er det ikke nickers-adelen i Høyre, og ensidig vernepolitikk à la Børge Brende, som gjelder. Nå er det moderne miljøteknologi og statlig styring av næringslivet som må gjøre Norge ledende i klimapolitikken. Fra nå av er det andre generasjon biobrensel, CO2-håndtering, solenergi, havvindmøller og elektrifisering av sokkelen som teller. Det er internasjonalt samarbeid og grønne sertifikater. Og skikkelige ressurser til forskning på hittil ukjent miljøteknolog.

Riktignok kan det synes som om det er trangt om plassen blant ivrige miljø-partier i dagens politisk landskap. Men her kan Høyre en unik sjanse å til å bygge videre på sine kvaliteter både som næringslivsparti og kunnskapsparti. Og som et parti som ikke frykter statlig tilretteleggelse der det trengs.

Høyre må møte nye tider med nye visjoner. Og med nye, brennende sjeler. Det mangler Høyre. Og hvis det er noe Høyre faktisk burde lære av Frp, så er det frp-ernes skamløse stolthet over eget parti og deres uredde utspillspolitikk. Velgerne er lei av sutrende Høyre-politikere i opposisjon.

Men Høyres forbannelse har lenge vært at kreative, talentfulle unge mennesker som føler seg i slekt med partiet, heller søker direktørstillinger innen petroleum og finans enn stortingsplass for Høyre. Til nød engasjerer de seg i tankesmier og tidsskrifter med høyre-vri.

Selv et konservativt parti må ha moderne politikere. Det er Høyres største utfordring.