Om noen skulle lure: Ja, jeg har personlig interesse i at Fremskrittspartiet ikke skal komme til makten i neste valg. Jeg og de øvrige ansatte i Nationen, samt gode kolleger i Dagsavisen og Vårt Land er blant de første som ryker med Frp-styre.

Det var Dagsavisen som i sitt lørdagsnummer slapp katta ut av sekken. Med en helt hvit forside med teksten «Fremskrittspartiet vil legge ned Dagsavisen og strupe støtten til norsk kultur», brukte avisen et sjeldent sterkt grep for å markere et klart politisk standpunkt. Inne i avisa la da heller ikke Frps kulturpolitiske talsmann, Ulf Erik Knudsen, skjul på hva som vil skje med en Jensen-regjering: «Noe av det første vi vil gjøre er å kutte pressestøtten. Dagsavisen, Vårt Land og Nationen står øverst på listen. Jeg kan ikke skjønne hvorfor vi skal bruke statlige midler på partiavisene til Ap, KrF og Sp».

Der fikk vi den. Det var for så vidt ikke overraskende. I partiprogrammet til Frp heter det at et lands presse ikke er uavhengig dersom den er avhengig av støtte fra staten. Partiet «ser en fare i at pressens kritiske holdninger til statsstyret blir dempet på grunn av statlige subsidier». Nå er Frp slett ikke alene om å ha denne oppfatningen. I Høyres program slås det fast at «uavhengige medier med redaksjonell frihet er en viktig byggesten i demokratiet», og at partiet vil trappe ned pressestøtten for å sikre mangfold og uavhengighet.

Hvis Frp og Høyre oppnår et flertall, vil ganske sikkert Knudsen ha sine ord i behold. Ligningen synes klar: Frp + Høyre = minus 23 millioner i pressestøtte til Nationen. Det utgjør en tredjedel av avisens omsetning. Og mer enn hele lønnsbudsjettet. En trenger ikke være økonom for å skjønne at det vil være et dødsstøt for Nationen og de andre meningsbærende avisene.

I alt 139 aviser mottok 251 millioner kroner i produksjonsstøtte i fjor. Det er ikke godt å si hvor mange av dem som vil overleve Frps og Høyres strategi for å sikre et uavhengig mediemangfold. Det kommer vel an på hvor mange aviser som etterlever Knudsens råd om å gjøre seg mer salgbare.

Frps kulturtalsmann har samme resept for kunstpolitikken som mediepolitikken. Kunstnere kan heller ikke regne med støtte. De må orientere seg mot det publikum liker. Det er markedet som bestemmer hva som er kvalitet, hevder han.

Knudsen representerer partiet for «folk flest». Det er folk flest som skal avgjøre hva som er god kunst. Det er folk flest som skal bestemme hvilke aviser landet skal holde seg med. Det er selvsagt helt legitimt av Knudsen og Frp å mene dette. Men det er falsk tale å hevde at pressestøtten skal fjernes av hensyn til demokratiet og en fri og uavhengig presse. Frp vil fjerne pressestøtten fordi partiet ikke vil subsidiere ting «folk flest» ikke er tilstrekkelig opptatt av. Pengene de sparer vil de blant annet bruke til å kutte avgifter på sprit og drivstoff. I tråd med hva folk flest ønsker.

Nationens formålsparagraf er å ivareta distriktenes og bygdefolks økonomiske, sosiale og kulturelle interesser. Våre abonnenter er spredd rundt om i det ganske land, i et flortynt nettverk. En skal være temmelig optimistisk om en tror at denne virksomheten noen gang vil bli markedsøkonomisk lønnsom. Hvis Nationen forsvinner, forsvinner også talerøret for bygdefolks økonomiske, sosiale og kulturelle interesser. På samme måte vil stemmene fra andre samfunnsområder forstumme i etter hvert som Dagsavisen, Vårt Land og Klassekampen legges ned.

Da kan den gjenværende og markedsstriglete pressen være så fri og uavhengig den bare vil, men noe mangfold vil det ikke være snakk om.

For den kritiske leser vil det være lett å påpeke det problematiske å kritisere Frp fra denne plass. Alle ansatte i Nationen er personlig tjent med å holde partiet fra makta. Men tro meg, det er ingen stor utfordring å kritisere Frp på et aldeles objektivt grunnlag. Frp er partiet som vil kutte seks milliarder i jordbruksoverføringene. Frp er partiet som vil halvere antall kommuner. Frp er partiet som vil at alle nye asylsøkere skal bo i telt - eller eventuelt opprette asylleire i utlandet. Frp vil kutte i bistanden. For å nevne noe.

Legger vi til at en Jensen-regjering eventuelt skal representere Norge i de viktige klimaforhandlingene i København neste år, er det virkelig grunn til bekymring. Frp er det eneste partiet som ikke har tatt inn over seg klimatrusselen, og som følgelig heller ikke har forpliktet seg til klimaforliket i Stortinget. Og enda har jeg ikke turt å tenke på hvordan en Jensen-regjering kan endre den generelle norske utenrikspolitikken. Vi vet at partiet er nesten like Israel-vennlig som det er USA-vennlig, men ellers vet vi forsvinnende lite om Frps utenrikspolitiske vyer.

Vi vil ta oss friheten å kritisere Frp i mange av disse sakene, og sikkert flere til. I alle fall inntil Frp har strupt oss.