Når de rikeste vil ha bondegård

Den 23 år gamle datteren til Norges rikeste mann vil bli bonde. Derfor blar Caroline Marie Hagen opp 27 millioner kroner for Øvre Vilberg gård i Sørum i Akershus. Kommunenes prisvurdering er 17,5.

Vi blir litt i stuss. Hvorfor vil en styrtrik 23-åring betale så mye for et gårdsbruk? Er det fordi rike barn som har alt, bare mangler et praktsted dit byvennene kan inviteres på juleball?

Selv sier unge Hagen at hun vil både bo og drive. Eiendommen er på vel 500 dekar dyrka mark med gartneri på totalt 4000 kvadratmeter, 100 dekar innmarksbeite og 1300 dekar produktiv skog. Et gedigent våningshus fra 1700-tallet med egen festsal, en haug med stuer og ni soverom følger med.

For oss skeptikere var det en slags lettelse at Statens Landbruksforvaltning (SLF) satte foten ned for Rimi-Hagens datter i forrige uke. Men når vi leser SLFs begrunnelse for ikke å akseptere unge Hagens pristilbud for Øvre Vilberg gård, blir det klart at dette slett ikke dreier seg om smålig moralisme eller om hva rike, unge kvinner trenger eller bør bruke pengene sine på.

SLFs avslag handler om konsesjonsbestemmelser og verdsetting av driftsgrunnlag og avkastningsverdi. Det handler om samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, likebehandling og landbruksmyndighetenes lovpålagte plikt til å drive priskontroll. Og det handler om lokaldemokrati kontra nasjonale hensyn.

Denne saken handler altså ikke om diskriminering av rikinger og byfolk, som pappa Stein Erik vil ha det til. Men det blir ikke enklere av den grunn. Nå er avsalget anket og det blir opp til landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen å avgjøre om Caroline Marie Hagen skal få kjøpe drømmegården. Stein Erik Hagen har allerede rådet datter Hagen til å reise til Sverige for å kjøpe gård, siden der er så vrient her hjemme.

Ja, dette er vrient. For dette er norsk landbrukspolitikk, vedtatt av Stortinget, slik den blant annet er beskrevet i Konsesjonslovens § 1: Loven har som formål å regulere og kontrollere omsettingen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet.

Det er lovens paragraf om prisfastsettelse som har fått SLF til å sette bremsene på. Loven sier at det ved konsesjonsbehandling skal legges vekt på at «den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling». Spørsmålet er altså om 27 millioner for Øvre Vilberg gård en «samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling»?

Kommunene og fylkeslandbruksstyret har godtatt en kjøpesum på 10 millioner over rådmannens prisvurdering. Begrunnelsen er at eiendommen har kulturhistorisk verdi, med fredet våningshus og store behov for restaurering. Men igjen: Hvilke følger kan salgssummen få for prisutviklingen?

I spørsmålet ligger bekymringen for at enkelte gårdskjøp kan presse gårdspriser generelt opp til urimelige høyder. Da kan det bli umulig for vanlige folk å skaffe seg gårdsbruk til priser som reflekterer verdien av eiendommenes driftsgrunnlag.

I tilfellet Øvre Vilberg er det det fredete våningshuset, bygd av salige fogd Wangensten i 1771, som har presset prisen opp. Mens kommunen verdsatte selve huset til 3 millioner kroner, mener kjøper Hagen bygningen er verdt mellom 12 og 15 millioner.

Det er denne delen av kjøpesummen som er stridens kjerne. Landbruksdirektøren mener det finnes så få eiendommer i Norge med slike kulturhistoriske verdier at salget av Øvre Vilberg ikke vil virke prispressende. Men SLF mener det motsatte: 32 prosent av alle fredete bygninger i landet er tilknyttet gårdstun. Hvis det blir «fri prisfastsettelse» på slike bygninger, er det åpnet for betydelig forskjellsbehandling for konsesjon på landbrukseiendommer. Har du en gammel bygning på gården, kan du sette prisen så høyt du vil, bare en rik kjøper vil betale.

Men er ikke det vel og bra? Kjøpere med penger kan holde gammel bygningsmasse ved like. Jo, det er bra. I tilfellet Øvre Vilberg er det veldig bra. Kjøper selv mener det kreves investeringer i 30-40 millioners klassen for å sikre eiendommen for framtiden.

Men i dagens Norge finnes det så mange mennesker med så mange penger, at prisfastsettelse på jordbrukseiendommer uten seriøs kontroll kan resultere i prisgalopp.

Fylkeslandbruksstyret har sagt ja til Caroline Marie Hagen og hennes 27 millioner. Man mener hun er villig og velstående nok til å restaurere og bevare en enestående og kulturhistorisk viktig landsbrukseiendom.

Det er et godt argument. Generalsekretær i Sp Ivar Egeberg, som også er kommunestyremedlem i Sørum, synes argumentet er så godt at han i går rådet partifelle Terje Riis-Johansen til å lytte til lokaldemokratiet i denne saken.

Nå er det opp til Riis-Johansen å ta den vriene avgjørelsen: Må lokaldemokratiet overkjøres for at tilfellet Hagen ikke skal skape presedens og presse prisene opp på gårdsbruk i styrtrike Norge?



Publisert torsdag 12.06.2008 kl. 14:18 (sist endret torsdag 12.06.2008 kl. 14:18)