Uansett hva som skjer i dag, på den såkalte supertirsdagen, kommer årets amerikanske presidentvalg til å bli historisk. Av de fire kandidatene som før dagens valg ser ut til å sitte igjen med noe som kan ligne en reell sjanse til å vinne det endelige valget i november, er alle historiske.

Hillary Clinton er kvinne. Barack Obama er svart. Republikanske Mitt Romney er mormon. Selv den hvite, kristne, heterofile mannen John McCain har en sjanse til å gjøre historie: Stikker han av med seieren til slutt, blir han tidenes eldste nyvalgte president.

Men dette vet de fleste. Færre vet at dette kunne vært valget som gjorde slutt på et av de aller mest distrikts- og jordbruksvennlige politiske særtrekkene ved den amerikanske presidentvalgprosessen. I stedet er det blitt et valg hvor den amerikanske landsbygda for første gang på mange år vil bli kurtisert for alvor av begge partier.

En av de mange særegenhetene ved presidentvalget i USA er at delstatene avholder nominasjonsvalg før selve valget, og at disse valgene finner sted på forskjellige tidspunkter. Resultatet er at de aller første statene - Iowa og New Hampshire - er uvanlig viktige i forhold til størrelsen.

Om du lurer på hva dette betyr i praksis, kan du prøve å forestille deg konsekvensene for norsk politikk om Jens Stoltenberg måtte ha vunnet avstemninger blant alle innbyggerne i Trillemarka-kommunene og et par av de største jordbrukskommunene i Hedmark for å ha en sjanse til å bli gjenvalgt som statsminister. Iowa og New Hampshire er bondestater, og du vinner ikke dem uten å bli venner med bøndene.

I år har dette blant annet gitt seg utslag i en massiv støtte til statssubsidiert utvinning av maisbasert bioetanol. Selv McCain, som lenge har vært blant maisetanolens ivrigste motstandere, valgte av en eller annen grunn å gjennomføre en politisk u-sving kort tid før valgkampen i maisstaten Iowa begynte.

Amerikanske bønder må ha trukket et lettelsens sukk da tidligere New York-ordfører Rudy Giuliani i forrige uke trakk seg fra det republikanske kappløpet, etter å ha blitt smadret i Florida. Giuliani, en urban og kontroversiell republikaner som ble verdenskjendis etter al-Qaida-angrepet mot New York 11. september 2001, hadde satset alt på en original strategi: Å gi blaffen i de små statene og satse alt på å vinne de store.

Det potensielle politiske jordskjelvet så veldig lenge ut til å virke. Giuliani ledet på de nasjonale meningsmålingene. Men jordskjelvet endte til slutt som en fjert: Den nyomvendte biobrenseltilhengeren McCain vant også i Florida, og går videre til Supertirsdag som republikansk storfavoritt. Resultatet blir at de tidlige småstatene nok vil være sentrale også om fire år, under neste presidentvalg.

Samtidig murrer bønder over hele landet. Mens distriktsmotstanderen Giuliani gikk på sin Florida-smell, har USAs nåværende president, republikaneren George W. Bush, klart å terge på seg en gruppe som tradisjonelt er sett på som en av republikanernes aller sterkeste bastioner: Innbyggerne fra delstatene midt i landet, fra det den konservative tv-personligheten Pat Buchanan har kalt «den største halvparten av Amerika».

Hvordan han klarte det? Ved å la være å nevne amerikanske bønder med ett eneste ord i sin årlige «State of the Union»-tale. Dette skjer samtidig som en omfattende tiltakspakke for landbruket, det dreier seg om milliarder av dollar, er til behandling i det amerikanske Senatet. Tom Buis, lederen i det amerikanske bondeforbundet, er sjokkert. Både formannen i Senatets jordbrukskomité, Iowa-demokraten Tom Harkin, og den republikanske senatoren Saxby Chambliss fra Georgia, etterlyser presidentens støtte.

Amerikansk politikk er uvanlig todelt. Derfor har det ofte holdt å holde litt mer enn halvparten av de aktive velgerne fornøyde, gjerne på bekostning av den andre halvparten.

Når Bush likevel bevisst unngår muligheten til å fri til en av sitt partis relativt lojale støttegrupper, er dette fordi den jordbrukspolitiske støttepakken er avsindig kostbar. I urolige økonomiske tider og med en krig som koster skjorta, er det sånn sett forståelig at Bush vil snu på skillingen før han gir den fra seg.

Men samtidig skremmer han republikanske velgere i mange historisk republikanske delstater. I stater som Georgia, Tennessee, Arkansas og Missouri, som alle går til urnene i dag, vil behandlingen av den dyre tiltakspakken ha avgjørende betydning for landbrukets framtid.

Demokratene lukter blod. Det var jerngrepet om «den største halvparten» som sikret republikanerne mange år med solid overtak. Klarer en kløktig demokrat å slå nok mynt på den stigende misnøyen, kan en ny historisk koalisjon bli født.