Vi nordmenn holder oss med humanistiske verdier vi har lov å være stolte av. Men på et vesentlig område svikter det fundamentalt. Kvinner blir fortsatt diskriminert i dette samfunnet. Fortsatt tjener kvinner i snitt 15 prosent mindre enn menn.

Dette er kjønnsbasert rasisme satt i system. Det pussige er at så få er opptatt av det.

Jo da, det børstes støv av slagordet «lik lønn for likt arbeid» ved hvert eneste lønnsoppgjør. Men det blir med slagordene. Lønnsforskjellene er om lag de samme i dag som for tjue år siden.

Mener en alvor med likestilling kreves det handling. Det enkeltstående tiltaket med størst effekt er å endre reglene for foreldrepermisjon slik at far tar en større del av permisjonen. Forskning viser at barnefødsler og mors omsorgsfravær er den faktoren som har størst betydning for lønnsforskjellene. Statistikk viser at forskjellene øker med antall fødsler. Det er ingen tvil om at barnefødsler er til hinder for kvinners lønns- og karriereutvikling.

I 2000 innførte Island en modell der en tredjedel av permisjonen ble forbeholdt mor og en tredjedel far. Den siste tredjedelen kan de fordele fritt mellom seg. En av hovedmålsetningene med reformen var å utjevne de kjønnsbaserte lønnsforskjellene. Det har hatt effekt. Siden 2000 er inntektsforskjellene redusert med seks prosentpoeng.

Om en knapp måned legger likelønnskommisjonen fram sin rapport. Forhåpentligvis inneholder rapporten et forslag om en tredeling av permisjonen også i Norge. Kommisjonens leder, Anne Enger, har allerede uttalt seg positivt om en slik modell. Forrige helg vedtok også Arbeiderpartiets kvinnenettverk i Oslo å gå inn for en tredeling. Utspillet ble støttet av barneombud Reidar Hjermann. Interessant nok er ikke hans mandat først og fremst likestilling, men barnas beste.

I dag har foreldre krav på foreldrepenger tilsvarende full lønn i 44 uker eller 80 prosent lønn i 54 uker. Ni av ukene er forbeholdt mor, seks er forbeholdt far. Det er altså ingenting i veien for at kvinner og menn frivillig kan dele permisjonen mellom seg. Men selv om 90 prosent av fedrene tar permisjon, er det kun et fåtall som er hjemme utover fedrekvoten på seks uker.

Selv om sju av ti menn ønsker lengre pappapermisjon, preges bildet av at mødre flest betrakter foreldrepermisjonen utover fedrekvoten som en mammapermisjon. En tredeling av permisjonstiden vil av mange mødre oppfattes som et betydelig inngrep i mors opparbeidede rettigheter. Derfor er det også først og fremst kvinner som har advart mot en slik modell. Fire av ni kvinner er mot endringer som gir lengre permisjon til far på bekostning av mor.

Politisk er det betydelig motstand mot en slik modell. Høyrepartiene mener den er et anslag mot familienes valgfrihet. Men også på den røde siden er en tredeling omstridt. Her er det hensynet til amming som vektlegges. Såpass likestillingsorienterte kvinner som Anniken Huitfeldt, som tross alt er Arbeiderpartiets kvinnepolitiske leder, har på dette grunnlaget sagt seg skeptisk til en tredeling av permisjonen.

Det er et argument som tilsynelatende er uangripelig. Alle er enige om at amming er sunt. Men selv med en tredeling vil mor ha mulighet til å være i permisjon i opptil åtte måneder. Langt de fleste kvinner vil dessuten ha mulighet til å amme også etter at de har begynt å jobbe. Når vi vet at kun ti prosent fortsetter å fullamme etter seks måneder, er det en oppkonstruert problematisering å avvise modellen av hensyn til amming.

De som er opptatt av valgfrihet har selvfølgelig rett i at en tredeling innebærer et tvangsaspekt for barnefamiliene. Dessverre er det tvang som må til. At lønnsgapet har stått på stedet hvil i tjue år er en skam.

En tvangsmessig avtjening av fars hjemmeplikt vil ha en likestillingseffekt utover lønningsposen. Norske kvinner bruker nesten dobbelt så mye tid på husarbeid som menn. Å gjøre far hovedansvarlig for hus og barn i minst fire måneder vil på sikt gjøre utslag også på denne statistikken.

På samme måte er det fornuftig å pålegge menn større omsorgsansvar. Over tid vil dette endre mannskulturen i en positiv retning. Kanskje vil en få bukt med det svært kjønnssegregerte arbeidslivet i dette landet, som igjen danner grunnlaget for de store lønnsforskjellene mellom kjønnene.

Fra og med 1. juli vil også selvstendig næringsdrivende få utbetalt 100 prosent av pensjonsgivende inntekt i foreldrepenger. Det er en viktig seier for kvinnelige gründere spesielt, og alle selvstendige næringsdrivende generelt. Nå gjenstår bare det siste avgjørende grepet.