Det skjedde under Frps landsmøte. Jeg spiste lunsj med en Frp-delegat, pen mann, jeg ante fred og ingen umiddelbar fare. Men plutselig fyrte han løs: - For mye mat kan også være farlig. Hvorfor skal det da være lov å kjøpe så mye mat man vil, når og hvor som helst, mens det skal være restriksjoner på salg av alkohol?
Så nær kan man komme Frp-koden, uten forvarsel.
Men denne kommentaren skal ikke handle om Frp. I alle fall ikke bare om det. For friest mulig flyt av alkohol er det flere enn Frp-ere som går inn for. Til tross for at alkoholforbruket - og misbruket - øker. Sammen med antall alkoholrelaterte uhell, sexovergrep, voldsepisoder, sykdom og ødelagte barn- og voksenliv.
Rusforskerne har tallene. Men den økende alkoholbruken behøver du ikke gå til forskerne for å få bekreftet. Det er nok å følge Tv2 hjem til foreldrene til en sportshelt som er kommet på pallen, eller til et voldsoffer som har vunnet over forsikringsselskapet i Høyesterett: Tv-teamet rister flaska og spruter sjampis over både plysjsofa og rullestol. Alkoholmisbruk uten verken bevilling eller blygsel.
Sist fredag var vi vitne til enda en variant av økende misbruk i det offentlige rom: Kommunalminister Åslaug Haga kastet seg på sjampanjebølgen og skålte med landbruksminister Terje Riis-Johansen for åpent kamera, da jordbruksforhandlingene var i havn . Perlende dråper for svin, vil nok mange mene.
Men denne kommentaren skulle ikke handle om jordbruksforhandlingene heller. Litt variasjon må vi unne våre lesere, selv i en måned som mai. Det vi hadde tenkt å bruke våre tilmålte spaltemillimetre på var faktisk det norske alkoholforbruket. Så enkelt. Og så komplisert.
Vinforbruket er fordoblet på få år, og alkoholforbruket totalt har økt med 30 prosent siden 1976. Og den som luller seg inn i middelklassens ambisjoner om at økningen bare skyldes at vi har fått mer kontinentale drikkevaner (les: mer jevnt, kultivert og mindre skadelig alkoholbruk), bør bli skuffet. For forskerne kan fortelle oss at vi fortsatt drikker mye mer i helgene enn andre, at vi drikker oss oftere beruset enn tidligere, og at alkoholrelaterte skader øker dramatisk.
Dessuten er ikke «kontinentale drikkevaner» nødvendigvis noen honnørord. Nylig la EU-kommisjonen fram en egen alkoholstrategi for å redusere alkoholrelaterte skader i Europa. Alkoholbruk er beregnet å ta 195000 europeiske liv per år.
Alkoholrelaterte skader koster det norske samfunnet 20 milliarder kroner årlig. Likevel har det vært bred politisk enighet om å øke tilgjengeligheten av alkohol de siste årene. Antall vinmonopol er nesten doblet på ti år og de borgelige partiene vil fortsette liberaliseringen. Men nå har regjeringen fått nok. De rødgrønne mener lavere priser og økt tilgjengelighet er uansvarlig populisme.
«Det er lett å komme med populistiske forslag om at det er for dyrt med alkohol i Norge, at det er for vanskelig å få kjøpt og at vi har nisselua over ørene fordi vi ikke har totalt frislipp», sier partisekretær Wegard Harsvik (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet. Han slår fast at det som virker bredest og best er priser og reguleringer. Men det er også slike tiltak som koster mest, politisk.
Frp var selvfølgelig raskt ute da regjeringen kom med sitt alkoholutspill. Argumenter om frihet, ansvar, drikkeglede og barnehagementalitet kom på løpende bånd. Også dette med å «rappe penga fra folk», i form av høye avgifter. Men regjeringen får uventet støtte fra Trondheim: Høyres ordførerkandidat Frank Jenssen vil skjerpe inn den liberale skjenkepolitikken han selv har vært med på å innføre i byen. «Det er ikke noe mål i seg selv å ha en liberal bevillingspolitikk, når utviklingen ikke er slik vi ønsker», sier Jenssen. I Trondheims gater øker bråket og volden. Politiet gir fylla skylda.
Det er altså noe på gang i alkoholpolitikken, for å redusere alkoholmisbruket. Men det er definitivt også noe på gang i samfunnet for øvrig, som politikerne ikke har kontroll over, og som virker i stikk motsatt retning. Stadig flere anledninger markeres med et glass, en skål, en flaske som sprettes. Det skjer i hjemmene, i idretten, på jobben - og på tv. Budskapet er glassklart: Når vi feirer, drikker vi. Når vi koser oss, åpner vi en flaske.
Hvordan virker det på unge menneskers drikkevaner og alkoholframtid? Hvordan kjennes det for barn som hater alkohol fordi foreldrene er døddrukne flere ganger i uka? Og hvordan skal mennesker som vet med seg selv at de ikke tåler alkohol, stå i mot, når alle feirer alt med sjampis.
Tenkt du på det, Åslaug Haga, da du skålte på tv for «et historisk jordbruksoppgjør»? Eller tenkt du mest på at også sjampanje er et jordbruksprodukt?
Publisert onsdag 23.05.2007 kl. 06:00
Siste innenriks
