Lysning for landbrukssamvirket

Samvirkekonferansen i Trondheim denne uka hadde grunn til en viss optimisme. Det er viktig for Tine, Nortura, Felleskjøpet og de andre foretakene som til sammen er en kjempe i norsk næringsliv. Bare Statoil, Hydro og Telenor er større enn landbrukssamvirket.

Den nye situasjonen er delvis resultatet av bondesamvirkets egne ryddeaksjoner og sammenslåinger - nå sist fusjonen mellom Gilde og Prior. Men den skyldes også et nytt politisk klima rundt samvirket.

Norge har nå en regjering som ser med velvilje på samvirkeformen generelt, og bondesamvirket spesielt. Dette er en radikalt ny situasjon, for de siste årene har det politiske klimaet rundt landbrukssamvirket vært iskaldt. Inntil sist stortingsvalg var landbrukssamvirket skyteskive for Morten Meyer og andre Høyre-statsråder i Bondevik-regjeringen, og lovlig vilt for Konkurransetilsynet.

Dette betyr likevel bare at én - riktignok svært viktig - representant for samvirkets motkrefter er borte, i hvert fall fram til stortingsvalget 2009.

De andre motkreftene er stort sett på plass: Nå som før er samvirket skyteskive for handelshøyskole-økonomer, Econ-utredninger, Synnøve Finden, Q-meieriene, Dagens Næringsliv, Aftenposten og Trygve Hegnar. Nå som før føres en ideologisk kamp mot landbrukssamvirket.

Og framfor alt pågår hele tiden en beinhard markedskamp med de store dagligvarekjedene. Man har trusselen fra WTO og økt internasjonal konkurranse hengende over seg. Og midt oppe i det hele har Tine hatt sin ICA-skandale, og Gilde sin e-coli-skandale.

Likevel, i løpet av de siste månedene har det skjedd en rekke ting:

For det første: Regjeringen har lagt fram forslag til en samvirkelov. Endelig skal man få på plass en lov som klargjør og sammenfatter samvirkeformens rettsgrunnlag. Dette letter etableringen av nye samvirker og trygger de bestående.

For det andre: Tross skandalene viser det seg at forbrukernes tillit til varene fra Nortura (altså Gilde/Prior) og Tine holder seg. Bondesamvirkets formidable evne til å bygge merkevarer, viser nok en gang sin slagkraft i markedet.

For det tredje: Borgarting lagmannsrett har felt sin dom i striden mellom Staten og Synnøve Finden om hva som skal regnes som nøytral melkepris. Her aksepterte rettens flertall at et samvirkeselskap ikke har maksimal profitt som mål - slik et aksjeselskap som Synnøve Finden har. Tines mål er medlemsnytte, i form av høyest mulig melkepris. Hvis denne dommen blir stående - kanskje etter en ny runde i Høyesterett - blir den et viktig prinsipp-gjennomslag for samvirke som en foretaksform som er annerledes enn aksjeselskapenes.

For det fjerde: Samvirkets konkurrenter i melkemarkedet - Synnøve Finden og Q-meieriene - sliter med økonomisk motgang. Situasjonen er så ille at den, sammen med den nevnte seieren i rettsapparatet, faktisk truer med å gi en for stor seier for landbrukssamvirket i melkemarkedet, som jo har enorm symbolverdi i den politiske debatten om «fri konkurranse i landbrukssektoren». Samvirket trenger nasjonale, norske konkurrenter, og har ikke nødvendigvis fordel av at konkurrentene går dukken.

Det burde være mulig med et politisk kompromiss som skapte ro rundt de omstridte melkeordningene. Sjansene for det kan være økende nå.

For det femte: Konkurransedirektør Knut Eggum Johansen kunngjør i Aftenposten at tilsynet «avvikler rollen som konkurransepoliti overfor norsk landbruk.». Derved er det definitivt slutt på den prosessen som Bondevik-regjeringens moderniseringsminister Morten Meyer satte i gang.

Konkurransetilsynets nyorientering er vel egentlig beretningen om et varslet nederlag. Den rødgrønne regjeringen har i sak etter sak overkjørt Konkurransetilsynets motvilje mot stordrift og fusjoner i landbrukssamvirket. Det var bare et tidsspørsmål før Konkurransetilsynet på ett eller annet vis aksepterte at myndighetenes politiske føringer er totalt endret siden Morten Meyers tid. Nå har altså dette skjedd, og landbrukssamvirket kan innkasserere en viktig seier.

For det sjette: Fusjonene i landbrukssamvirket går sin gang - akkurat som konsentrasjoner og oppkjøp på den «private»siden. Tine-konsernet er forlengst på plass. Prior har kjøpt opp Norgården, Gilde-Prior har gått sammen i Nortura, og Felleskjøpet Øst-Vest er fusjonert med felleskjøpet Trondheim til Felleskjøpet Agri. Trenden er tydelig overalt: Stort blir godt i landbrukssamvirket.

Og samvirket vil videre. Den mektige Nortura-sjefen Harald Mork står fram med den gamle kongstanken om et milliardfond som skal gjøre det mulig med oppkjøp, som sikrer at næringsmiddelbedrifter forbli på norske hender. Forslaget er spennende - og kontroversielt. Men det kan være den rette veien mot hardt tiltrengt slagkraft for samvirket i den beinharde kampen om markedsmakt i fremtidens matmarked.

Landbrukssamvirket har vært presset, og er det fortsatt. Men nå «rører det på seg». Dette betyr ikke at samvirket vender tilbake til det normale. Dette betyr fortsatte forandringer og kontroversielle veivalg. Nye debatter om samvirkets medlemsdemokrati og egenart vil garantert komme. Men sånn må det være. Den som vil bevare samvirket nå, må forandre det.