Bare må ha det?

Glem alt du MÅ gjøre. Pust tre ganger, kjenn dypt etter og hvis du føler det er riktig, da skal du bare gjøre det, sier Arne Næss ( 93).

Reklamebransjen må vri seg i stolen. Om forbrukerne hører på Næss, hva skal hjelper da slagord som «bare må ha det» eller «just do it»?

Den politiske debatten er gjennomsyret av økonomi. Av økonomiske beregninger, økonomisk logikk og et økonomisk menneskesyn. Pleietrengende blir et tall i en kalkyle, et trafikkoffer en budsjettpost. Og når folk flest nevnes, er det stadig oftere under benevnelsen forbrukerne. Eksempel på det siste er det fristende å hente fra tv-debattene om Tine-saken. Språket der er gjennomsyret av økonomiske termer: konkurranse, marked, børsoppgang og sist, men ikke minst: forbrukernes interesser. Økonomi har blitt eneste gyldige argument i den politiske debatten.

Det kan være fristende å minne politikerne om at vi er så mye annet. En gjennomsnittsperson er både lønnsarbeider, klient, sønn, kjæreste, bilist, turist, nabo, hytteeier, vindrikker, danseløve, lokalpatriot, fotballidiot og tv-slave. Vi er tenkende mennesker, vi er opptatt av å skape gode samfunn, vi er opptatt av rettferdighet og solidaritet og av å være del av et fellesskap. Det vet reklamebransjen godt. De vet at mennesket gjør sine valg mye mer bestemt av følelser og impulser enn av fornuft og kald beregning. Produktenes kvalitet og nytte er så godt som uvesentlig. Produktene vi kjøper representerer opplevelser, følelser, trygghet og underholdning. Shopping er gøy – eller som hotellkongen Petter Stordalen sa hos Fredrik Skavland fredag om å kjøpe en bil til over 10 millioner: «Vi har alle små drømmer. Det å kjøre bilen er innmari moro. Men jeg blir mye lykkeligere av å kjøpe et nytt hotell enn en ny bil».

For oss andre dødelige, gi det vi kjøper en plass i gjengen. Ved å ha det de andre har, blir vi del av fellesskapet. Tingene vi kjøper gir oss på en underlig måte både individualitet og fellesskap.

Vi er hekta på shopping. Fullt og helt. Siden 1990 har det norske forbruket steget med 50 prosent per innbygger. En gjennomgående økonomisk oppgangstid gjør at vi har mer penger mellom hendene, og renta styres slik at vi også er villige til å bruke dem. Daglig leder i Fremtiden i våre hender, Arild Hermstad, uttrykte sin bekymring for denne utviklingen da sentralbanksjef Svein Gjedrem oppsummerte ståa i norsk økonomi i forrige uke.

For når økonomene applauderer, er det igjen kun den økonomiske logikken som gjelder. At vi miljømessig sett styrer rett mot en katastrofe, ser ikke ut til å bekymre sentralbanksjefen og vennene hans. Om veksttakten vi har i dag skulle fortsette ut dette århundret og resten av verden samtidig skulle komme opp på norsk nivå, ville verdens forbruk i 2100 være 75 ganger større enn i dag. Og medregnet en forventet befolkningsvekst på for eksempel 50 prosent, slik det er all grunn til å tro, vil det globale forbruket bli 100 ganger større enn i dag. Det er ufattbart for oss, og utålelig for naturen.

Men miljøkonsekvensene regnes ikke med når økonomene gjør opp regnskap. Og heller ikke menneskelige konsekvenser.

Vår menneskelige utvikling må vi ta ansvar for selv. Men det skal mot til for å hoppe av forbrukskarusellen. Eller bryte med karriere- og statusjaget. I filmen LOOP, som hadde premiere på norske kinoer fredag, forteller regissør Sjur Paulsen fire forskjellige historier om mennesker som har valgt sin egen vei i livet. En av dem er dypøkologen og filosofen Arne Næss (93).

Menneskene i filmen er markedsførernes skrekk. De har fulgt sin egen stemme og realisert drømmene. De lever etter hjertet, mer enn etter lommebokas og reklamebudskapenes instrukser.

– Vi utsetter ting i livet, skyver dem foran oss. Men det er nå du kan gjøre det, er Paulsens budskap i filmen.

Det budskapet har vi kanskje godt av, innimellom de stadige ropene fra reklameplakatene: «Just do it!» – bare gjør det. Kjøp, ikke tenk.

Det vi definitivt ikke kan kjøpe oss mer av, er tid. Kjøp av all verdens anti-aldringskremer, treningsopplegg, hårfarger, push-up og hold-inn utsetter ikke annet enn det ekte livet.

Pust tre ganger. Og kjenn dypt etter.

Du MÅ ingenting.



Publisert tirsdag 22.02.2005 kl. 07:31