Smaken er som baken

Vi visste at de snart ville være på plass, de stakkars, forfrosne kvinnene. Når asfalten glinser i svart, og vi hutrer hjemover med familiemiddag, Dagsrevyen og stearinlys på netthinnen, henger de der oppetter murveggene, alene eller to og to. De ber om å bli sett, men det er allerede lenge siden de vakte særlig oppsikt.

Det er det samme hver gang det nærmer seg jul. Men i år kom plakatene fra Ikea dem i forkjøpet. De avkledde juledamene fra Hennes og Mauritz ligger etter. Og nå er det ikke flortynt og g-streng som er in. Kampen om kundene har alltid vært steintøff på gateplan. I år er det ren netto som gjelder. Møbelgiganten Ikea satser på basic, de satser på bare rumper.

Tanken er vel at du og rumpa di skal ønske dere ny sofa til jul. Akkurat som de årvisse, iskalde undertøysreklamene fra H&M skal få ektefolk og kjærester til å gå mann av huse for å gi sine kvinner det de ønsker seg aller mest, mens de skraper kuldegradene av bilvinduene og ungene hyler morgensinte i baksetet. Kjære, gi meg noen sjokkrosa blonder under treet! Antakelig er votter med ullfôr en sikrere vinner.

Men i år er det altså den nakne stumpen som skal hylles og hedres. Unge stumper, gamle stumper, hvite stumper, brune stumper. Og en naken, veldreid skapning, omkranset av høstgult korn utenfor nedrullet bilvindu, bringer oss det glade budskap: Kjøp sofa på Ikea, og du får det som rumpa på den gule eng. Eller noe sånt.

Og kom ikke her og vær sær! Stakkars Kvinnefronten kjemper en sak fra i foriforfjor, når de roper opp om sexifisering og diskriminering og assosiasjoner til handel med kvinner og kropp. Folk flest ler av sånt i dag, og vil heller snakke om at dette er vakkert og viktig og logisk og lekkert.

Særlig logikken er overbevisende, slik Ikeas markedsavdeling la den fram i en radiodebatt om saken: Sofaer er for rumper. Dessuten kan trekket vaskes. Skitt au. Dette er kvinnfolkfornuft, ikke kvinnediskriminering.

Men er det god reklame? Får det deg til å kjøpe ny sofa til familien, slik H&M-jentene frister gutta til å kjøpe blonder i vinterstorm? Og slik hun, eller kanskje han, kjøper boxershorts til seg, eller deg, for 49,50, fordi Dressmann-mannen later til å få tenning av det?

Spørsmålet må besvares av dem som har greie på sånt. Det finnes sikkert tall og tusenvis av markedsundersøkelser som viser sammenheng mellom nakenhet og sex og lønnsomhet og økt etterspørsel. Og i kolonnen for gratisreklame kan det antakelig plusses på en god del nuller før komma, hvis noen protesterer høylydt, eller sier fra at de ganske enkelt ikke synes noe særlig om sex og rumper, pust og pes, i annonser for sjokolade og sofaer, tyggis og truser.

Likevel er det greit nok at noen, i dette tilfellet Krisesentersekretariatet og Kvinnefront-kvinnene, sier fra. Riktignok er ikke damestumpen i kornåkeren utenfor bilvinduet, eller de andre runde Ikea-rumpene, det verste vi har sett. Men vi har sett mye misbruk av kvinnekropper, særlig de yngste, de siste årene. Og vi har opplevd så mye sexifisering av det offentlige rom, at det blir nesten umulig å peke ut det verste og det nest verste, eller skille det som ikke skader fra det som faktisk påvirker i alvorlig, negativ retning.

Tålmodige kvinnegrupper er med på å holde debatten i gang, og takk for det. Det kommer ganske sikkert nye overtramp i den konstante reklamerusen vi alle er mer eller mindre hekta på. Og kvinner er utsatt i denne bransjen, sånn er det bare med den saken.

Så kan de som synes det er gøy eller flott eller originalt eller genialt å plassere nakne rumper i sofaer for salg, få lov til å synes det. Stå på, følg reklamens rop. Løp og kjøp, det blir visst aldri for mange kunder, verken på Ikea eller andre steder.

De som synes det er mer trendy å beholde klærne på i vinterkulda, får finne på noe annet imens. Deres tid kommer nok.

For smaken er som baken. Den er delt.