Salver ved sommerens slutt

I vår vedtok Stortinget en ny lov om rovdyrforvaltning. En av lovens viktigste målsettinger var å dempe konflikten mellom rovdyr og husdyrnæringen. Nå er sommeren på hell, og det så visst ingen grunn til glede: Ihjelrevne dyr, fortvilte sauebønder og et økende raseri mot en arrogant forvaltning og et uvillig byråkrati, er status ved sommerens slutt. Og i skogen jakter elgjegere ikke lenger bare på dyr av hjorteslekten.

Nationen fortalte i forrige uke om ulv som forsyner seg freidig av saueflokken, utenfor ulvesonen og innenfor strømgjerdene. 40 sauer ble revet i hjel på ett beite i løpet av to uker i Rendalen. Men søknad om fellingstillatelse blir avvist. Til tross for at ulven her beveger seg godt utenfor det loven definerer som ulvesone. Og til tross for at rovdyrforvaltningen allerede har slått fast at tre ulvepar har ynglet i området i sommer, slik rovdyrforvaltningen hadde satt som mål.

Sauenæringa i Nordland har en liknende historie å fortelle. Her handler det om jerv. På få år er jervebestanden vokst med 700 prosent. Og fra i fjor til i år har antall drepte sau i kystkommunene Meløy, Gildeskål og Rødøy økt fra 900 til 1200. Gjennomsnitt per flokk er 20 prosent tap på grunn av jerv. De som er hardest rammet har fått fire av ti dyr tilbake fra beite.

Lokalbefolkningen vil skyte sauetyven, nå. Det er forvaltningsmessig mer enn nok jerv i området, og bøndene står i fare for å miste retten til å drive med sauehold overhodet. Dyrevernsnemda kan ikke akseptere flere skadde sau som sleper seg fram til de stuper. De har sett for mange lammete dyr, som lider en langsom død ute på beite. Men byråkratiet klager over mangel på verktøy for å få slutt på jervens herjinger. Og direktoratet for naturforvaltning lover møter om saken en gang i løpet av høsten