En studie i avmakt. Hittil er det en brukbar oppsummering av historien om Norges planer om kjøp av det amerikanske jagerflyet Joint Strike Fighter (JSF). Mandag sa Stortinget, mot stemmene til SV og Frp, ja til fortsatt å betale 100 millioner kroner i året til utviklingen av JSF, uten å vite om norsk industri av den grunn får flere kontrakter en hittil, som er omtrent ingenting.
Hvis noe kan kalles husmannskontrakt, så er det dette. Saken er en leksjon i norsk snillisme og i hvordan man ikke skal forhandle med et amerikanske konsern som flyprodusenten Lockheed Martin dersom man ønsker å sette dem under press. Og slik steller man seg altså i forhandlinger som gjelder mye mer enn fly og milliardkontrakter til norsk næringsliv: Dette er også ett av de mest avgjørende veivalgene i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk etter 1945.
Etter Stortings utspill mandag virker veien framover brolagt for amerikanerne, men kanskje er vedtaket likevel en Phyrros-seier. Kanskje kan reaksjonene på den pinlige ettergivenheten overfor USA og Lockheed Martin faktisk rokke litt ved makta til den innflytelsesrike USA-lobbyen i Norge, den som har forvaltet norsk sikkerhetspolitikk de siste femti årene. I så fall kan vi faktisk få en reell debatt mellom en amerikansk og en europeisk løsning, representert ved det amerikanske JSF-flyet og det europeiske Eurofighter.
Jagerfly-saken er egentlig i ferd med å skape en helt ny slags allianse av motkrefter
Publisert onsdag 09.06.2004 kl. 07:30
Siste innenriks
